Dag&Natt Redaktørens Blogg

Det er duket for forvirring...

2012-03-02T04:44:00.003-08:00

Den internasjonale transportforeningen IATA (The International Air Transport Association) har endelig forstått at øyas navn ikke er Las Palmas, men Gran Canaria skriver kanarisk presse i gledesrus. Hittil har koden for å identifisere samtlige flyvninger til Gran Canaria vært LPA som står for Las Palmas. Etter et krav fra flyplass direktøren Alberto Martinez, skal alle informasjons skjermer i hele verden nå ta i bruk destinasjonsnavnet GRAN CANARIA.

De fleste ankommende turister til øya Gran Canaria, har observert at flyplassen ligger midt imellom sørsiden der de fleste turistsenger finnes, og “hovedstaden” Las Palmas. Det er 18 km fra flyplassen til Las Palmas i nord, eller også 25 km til turistområdene i sør. Flyplassen ligger sentralt plassert på øya, tilhørende kommunen Telde, om rett skal være rett!! Kanskje TLD (for Telde) hadde vært et kreativt påfunn, og en nykommer i touroperatørenes fristende kataloger?
Dog ikke å forveksle med TLT som er Tuluksak Airport i Alaska!!!

Etter at det er sagt, kommer fortsatt ombordstigningskort og baggasjelapper til å ha identifiseringsnavnet LPA påskrevet. Det framstår tydeligvis som alt for komplisert og frustrerende å bytte dette faktum på samtlige flyplasser og hos samtlige flyselskaper, meldes det. Spørsmålet er bare nå hvor bagasjen med LPA-lapper blir sendt, når selve destinasjonsnavnet ikke lenger eksisterer. Nå gjelder det at samtlige baggsjelempere i hele verden har fulgt med i geografitimen og vet at LPA passasjerer og deres bagasje skal til Gran Canaria og ikke til LPA (Las Palmas), som ikke lenger eksisterer.

Og hva med alle turister som skal til Gran Canaria men ikke til Las Palmas. De burde jo være i sin fulle rett til å ha ARG på ombordstigningskortet om de skal til Arguineguin. Men i og med at Arguineguin promoneres under emblemet “Maspalomas Costa Canarias”, som egentlig ligger i en annen kommune er det kanskje like greit å reise uspesifisert. Da havner man liksom der man havner, og dessuten oftest til en billigere pris. Dessuten er ARG i følge den offisielle flyplass kodene, Walnut Ridge regionale lufthavn i Arkansas, USA.

For de av oss som skjønner at Gran Canaria og Las Palmas er en og samme sak, men har problemer med å uttale S`en, er sjansen stor for å havne på en helt annen kanarieøy, nemlig La Palma. Og mange er de som etter å ha hoppet på en “siste minutten” reise etter et nachspiel til PALMA og vandret hvileløst rundt på leting etter Canteras stranden. Uff, og uff, så lett det kan bli feil.........Las Palmas, La Palma, Palma…….og MasPalomas….

IATA har endelig godkjent øyas offisielle navn som internasjonal kode, sier en fornøyd Melchor Camon, turistrådmann i Cabildo (øyrådet), og trodde med det at det meste var løst. IATA opererer med en kode bestående av 3 bokstaver for hver enkelt flyplass. Flyplassen på Fuerteventura har for eksempel FUE, mens Lanzarote opererer med ACE (Arrecife som er hovedstaden på Lanzarote).

En IATA-flyplasskode er en kode bestående av tre bokstaver som identifiserer alle flyplassene i verden, som har passasjertrafikk. Koden er utstedt av International Air Transport Association (IATA). Koden brukes til billetter og bagasje, og finnes derfor ofte på bagasjelappen på koffertene.
Utsendelsen av kodene er bestemt av IATA (Resolution 767), og er administrert av IATA-hovedkvarteret i Montreal. Kodene skal egentlig være unike, men 323 av de 17.576 kodene blir brukt av mer enn én flyplass. Noe som kan føre til forvirring og såkalte “jorden rundt reiser” for enkelte kofferter på avveie.
Mens IATA-kodene er mest kjent for folk flest finnes det også en annen type kode, nemlig ICAO flyplasskoder som består av 4 bokstaver. Denne koden er den mest brukte innad i flybransjen, og blir blant annet brukt til å planlegge flyvninger. Denne koden brukes også til små private flyplasser, mens IATA-kodene kun finnes til flyplasser med passasjerer trafikk. Mange land som f.eks. Canada, bruker ikke IATA-kodene offisielt lenger, kun til billetter og bagasje.
Så de så – da skulle det ikke være noe problem!

Kampen for å få byttet ut LPA med GRAN CANARIA har pågått i flere måneder, og gleden var stor da IATA som sagt har sin administrasjon i Canada, endelig tok søknaden til etterretning og la seg flate for gran kanariernes ønskemål.

For å spe på frustrasjonen meldes det nå om at flyplassen Barajas i Madrid har byttet ut LAS PALMAS med GRAN CANARIA på samtlige av sine informasjonsskjermer, mens de fleste andre hovedflyplasser i Europa holder på det gamle LPA. Siden de fleste ankommende turister til Gran Canaria flyr ut fra tyske og engelske flyplasser der de tviholder på koden LPA...., mener turistmyndighetene at turistene til slutt ikke lenger vet hvor de skal på ferie!!

Enda et innslag i den totale forvirringen er at flyplassen på Gran Canaria som åpnet i 1933, ble den gang døpt til Gando Airport. Navnet fikk den etter Gando bukten beliggende nedenfor flyplassen mot havet. For et ukjent antall år siden ble det bestemt at flyplassens offisielle navn skulle være Aeropuerto de Gran Canaria, slik det er i dag. Likevel fortsetter mange eldre flyvertinner å ønske folk velkommen til Gando når landingshjulene tar bakken. Gammel vane er vond å vende. Det samme tenker nok øvrige flyplasser i Europa når de fortsatt holder hardnakket på Las Palmas isteden for Gran Canaria.

Mens man enda snakker om komplikasjoner, valgte ansvarlige politikere å ta opp en annen «historisk» frustrasjon som de har forsøkt å løse siden lenge tilbake. Kommunen San Bartolome de Tirajana (San Agustin, Playa del Ingles, Maspalomas, San Fernando) markedsfører seg under emblemet «Maspalomas Costa Canarias». Samtidig promoterer kommunen Mogan (Arguineguin, Puerto Rico, Amadores, Tauro og Mogan) seg under samme emblem på for eksempel turistmesser. Dette er en diskusjon som har pågått i mange år, uten at man har kommet fram til en løsning melder ansvarlige turistmyndigheter. Og alt dette mens storebror og verste konkurrenten Tenerife har lykkes i å promotere hele øya under samme navn, har Gran Canaria gjort det motsatte.

I januar måned har samtlige turistmyndigheter og politikere befunnet seg på turistmessen i Madrid (FITUR), der kommunen San Bartolome de Tirajana har forsøkt å kapre turister under navnet «Maspalomas Costa Canarias», på samme måte som Mogan kommune.

Men ingenting har gjort innbyggerne på Gran Canaria mer forbannet enn Tenerifes siste markedsførings stunt. Det viser seg at “los chicharrero`s” (som man kaller folk fra Tenerife) har brukt vakre strand- og miljø bilder fra Anfi del Mar (Arguineguin) i sin promotering av naboøya. Og med den historiske rivaliseringen mellom de to øyene, blir dette som å banne i kjerka!

Og samme kan det vel være, så lenge solen skinner......synes andre……

Forbudskommunen MOGÁN

2012-02-02T07:01:00.000-08:00

Hva skal man si? Nå har PP (Partido Popular) fått makta og begge endene, og det gjør seg utslag i forbud. I alle fall når det gjelder Mogan kommune. Borgemesteren Paco González og hans disipler bestemte seg over natten at det skulle bli røykeforbud på alle strender i den populære feriekommunen. Og hvem kan si noe i mot det? De som røyker bør helt klart ti stille, de er allerede klassifisert som mindre intelligente. De som ikke røyker lider mindre, og de fleste utlendinger har ikke stemmerett.

Å røyke har ingenting positivt med seg, bortsett fra at det sysselsetter tobakksodlere, og gir klingende mynt i statskassa. Ellers hadde man sementert salget for lenge siden. At røykere skyves lenger og lenger ut i kulda er jo vi skandinaver vant med, men at man nå var på trappene til å kastes oss ut fra strendene i Mogan, kom kanskje litt brått på. At man ville bøtelegge synderne 450 euro var kanskje noe saftig, sånn rett over disk. Men smaker det, så koster det sa ei gammel tante til meg en gang. Hun visste hva hun snakke om!

Jeg tror de fleste forstår at et slikt forbud er til det bedre, både helsemessig og miljømessig. Men jeg tror ærlig talt ikke det var den noble tanken som lå bak forbudet. I mange år har det vært påpekt at strendene på Gran Canaria burde være i besittelse av filtreringsmaskiner som siler sanden. Det har man valgt å nedprioritere. Selv om det store markedføringsproduktet på sørsiden av Gran Canaria, alltid har vært klima og strendene. Man har også påpekt at det bør være påbud og plikt til å plukke opp skiten etter lufting av hunden. En annen sak man har nedprioritert. Skal man få orden og renslighet er det bedre å pålegge, og ikke minst pålegge andre, enn selv å prestere service. Det gjør at man slår 2 fluer i en smekk; man både legger ansvaret over på andre, og man kan økonomisk tjene på det.
En god idé synes Paco Gonzàlez!!!

En annen god idé kom bare et par dager senere. Da foreslo samme borgemester at når man vel var igang med forbud, så kunne man like gjerne dra til med flere. Forrige ukes tragisk drukningsulykke i La Coruña i Nord-Spania, der 4 liv gikk tapt etter at et par studenter hoppet i et stormfullt hav nattestid, ble det som utløste ideen om å forby bading i havet etter mørkets utbrudd i Mogan kommune!!!!

At 12 mennesker tragisk nok omkom i trafikken samme helg, førte heldigvis ikke til at samme mann benyttet sitt mandat til å forby bilkjøring generelt i Mogan kommune! Hvordan han hadde tenkt å ordne med overvåking av samtlige strender nattestid fremkom aldri. Men jeg må spørre meg om det ikke ville kostet det samme å ha et par livreddere spaserende ved strandkanten nattestid, som å ha en konstant overordnet maktelite som skulle sett til at forbudet ble overhold, og bøter rekvirert. Det ville i så fall vært som et servicetilbud å betrakte, og således et positivt signal! Han påstår at forbudet skulle vedtas ene og alene fordi man bekymrer seg for folks sikkerhet. Så da så!
Protestene lot ikke vente på seg. Heldigvis. Hvor går grensen? Om man vasser i vannkanten, er det å bade? Mange mener at det bare er fulle folk som bader nattestid. Og så lenge det ikke er noe man selv kunne tenke seg å gjøre så er det greit å forby det? Fiskerne lurte på om de kunne kaste loss nattestid. Fikk du bade fra din private båt, om den ligger forankret noen meter ut fra vannkanten? Har en borgemester rett til å forby en allemannsrett? Hva skjer med den som bader? Hva skjer om du er uheldig å falle i vannet?

Vi snakker dessuten om en destinasjon som gråter over tapt turisme og stadig økende arbeidsledighet? I samme kommune opplevde vi en tragisk dødsulykke der to mennesker omkom i en gasseksplosjon, bl.a. en norsk kvinne. Ikke ble det noe forbud om å fylle gass under de omstendigheter som rådet. Ikke ble noen sikkerhetsregler endret, rapporter offentliggjort eller ansvar plassert.

At folk drukner er så utrolig tragisk i seg selv, at preventive innsatser for å unngå at det skal skje, er noe alle takker og tar imot. Men et forbud mot å rusle ned på stranden og ta et kveldsdupp, føle friheten, varmen langt inn i sene nattetimer, eller kanskje spasere i vannkanten henger ikke på greip. Det blir nesten som å sette opp et generelt «uvedkommende forbudt» skilt i kommunen som nettopp lever av de fleste andre europeere ikke har dette privilegiet i sitt hjemland, og dermed opprettholder en kjærkommen besøksstatistikk i Mogan.

Er det kanskje slik at vi sliter med unormalt høy statistikk når det gjelder drukningsdød om natten. Nei, det er akkurat omvendt. De fleste drukningsulykker skjer midt på dagen, mens stranden er full av folk. Utrolig og tragisk er også at mange druker i pooler, og kan ligge på bunnen en stund før de andre badegjestene eller badevakter oppdager det! Det er altså ikke en masse drukningsulykker nattestid i kommunen som har utløst dette forbudet. Det er rett og slett en spinnvill idé om maktutøvelse, isteden for å plassere ansvaret der det hører hjemme.

Paco Gonzàlez innså til slutt at slaget var tapt. Facebook reddet oss fra overmakten. Eller så var det slik at de reddet seg selv. Borgemester Gonzàlez la seg flat og tok tilbake sitt forslag. Motstanden og protestene hadde gjort inntrykk. Og kommentarene kom ikke fra turistene, de kom fra spanjolene som forstod seg på turisme og egen frihet til leve, og ta de risikoer som følger med det. Jeg er stolt av kanarierne som ofte lar autoritetsrespekten gå foran sunn fornuft. Men denne gang ei! Mange mente at det nå var på tide å feie for egen dør. Var man red for at folk skulle drukne i kanariske farvann så fikk man bruke penger og energi på å ansette badevakter som jobber nattestid. De ville antageligvis kreve mindre enn et lov utøvende politikorps som skulle springe etter halvnakne badegjester i tussmørket.

Dessuten var det en del andre sikkerhetsvariabler i kommunen som siden lenge tilbake var påpekt, uten at noen som helst tiltak var iverksatt. Rekkverk der folk kan falle ned, dårlige trapper der eldre snubler, dårlige veier der folk kjører utfor. At sikkerheten generelt skulle ivaretas for såvel kanarierne som for besøkende gjester. Men disse tingene løses ikke ved generelle forbud, de løses ved tiltak som krever noe annet av kommunen enn å skrive ut bøter!

Nå sier Paco Gonzàlez at han leter etter andre løsninger. Eventuelle røykfrie soner på strendene, eller visse påbud isteden for forbud!! Men det totale røykeforbudet i Mogan er altså ikke gjeldene lenger. Det kom ikke lenger enn til forsiden i pressen. Når det gjelder forbud mot natt bad i havet, innser han i en offentlig uttalelse at det hele var lite gjennomtenkt, og rett og slett ikke lar seg gjennomføre. Det ryktes også om at han har fått reprimande fra høyere hold for å begi seg inn på et område der han verken har forbudsrett eller utøvende makt. Det mest positive var at folkets røst hadde så stor gjennomslagskraft. Mon tro om han ikke også i fremtiden vil teste ut sine kreative påfunn på Facebooksiden sin først.............
Det gjelder å henge med..!

Korrupsjon i det spanske kongehuset?

2012-01-02T08:11:00.000-08:00

Grådigheten vil ingen ende ta. Nå har den latt seg synligjøre også i det spanske kongehuset. Om noen har fått kaffegruten i halsen når det norske kongehusets noe særegne svigersønn Ari Behn strør om seg med friske uttalelser eller opptrer noe “ukongelig” i offentlige sammenhenger, er det bare barnematen i forhold til det sure oppstøtet rojalistene i Spania må ha irritert ganen med.

Midt i julerushet og de flestes forberedelser til “coming home for Christimas” satt nok Spanias svigersønn i Washington og håpet av hele sitt hjerte at han hadde sluppet nettopp det å komme hjem til jul!

Selv om det nå skulle vise seg at hans forretningsvirksomhet kommer til å smyge seg inn i rekken av utallige korrupsjonskandaler av dimensjoner i Spania, slutter jeg ikke å forundre meg. Denne gangen handler det om en mann som har vært en stor idrettsgutt, som selv om han giftet seg inn i kongefamilien, har valgt en ganske anonym hverdag. Det er ingenting oppsiktsvekkende over hans livsstil. Han virker mer som en sympatisk familiefar som heller er i parken med ungene, enn å knekke kleskoder sammen med piffen.
Likevel synes det som han må kunne sammenlignes med de mest oppblåste, arrogante småjævlene som synes at det ikke er mer enn rett og riktig at de kan forsyne seg av felleskassa med grådige hender, mens den vanlige mann på gata står uten jobb og framtid slik det ser ut for mange spanjoler i dag.

Iñaki Urdangarin og prinsesse Cristina av Spania har siden et år tilbake vært bosatt i USA med sine 4 barn. Et opphold de fleste trodde var en investering i familielivet og en kulturell oppgradering. Nå verseres det i rykter om at de troligvis ble beordret dit av Kong Carlos selv, i håp om at den lange distansen ville roe ned det faktum at Iñaki`s forretningsdrift i Spania holdt på å slå sprekker. Og ikke vanlige sprekker som oppstår når grunnen har tørket ut. Nei her er det snakk om lukrativ forretningsdrift med besudlede midler som aldri skulle kommet inn på svigersønnens konto, men i stedet til ulike typer av veledighetsarbeid.

Sladrepressen i Spania skriver at Iñaki og Cristina gjennomlever nå sin største livskrise. De giftet seg av kjærlighet den 4.oktober 1997. De er kjent for å holde en lav profil, og viser en relasjon som ofte beskrives som solid, kameratskap, respekt- kjærlighetsfull. Sammen har de barna Juan Valentin (født 1999), Pablo Nicolas Sebastian (født 2000), Miguel (født 2002) og Irene (født 2005). Det spekuleres også i om kongen vil be om at det blir tatt ut skilsmisse, for på den måten å separere kongehuset fra skandalen!
Kongehuset selv meddeler at det aldri vil bli snakk om at prinsesse Cristina og Iñaki utesluttes av kongefamilien, men at de fra og med nå vil få mindre offentlige representasjonsoppdrag. Ikke minst fordi de har andre inntekter enn kun apanasje, noe som skandalen den siste tiden åpenbart har vist.

De 8,4 millioner euro i årets statsbudsjett som er øremerket kongehuset, gir Kong Carlos frihet til å fordele dem mellom seg, sin kone og deres 3 barn med ektefeller. Det er en statshemmelighet hvordan pengene fordeles og hva de eksakt går til. Kun Kong Carlos, han hustru Dronning Sofia, tronearvingen Kronprins Philipe, hans hustru, Kronprinsesse Letizia og deres 2 døttre lever på apanasje alene. De to prinsessene Elena og Cristina, samt Iñaki Urdangarin har dobble inntekter fra Mapfre, La Caixsa og Telefonica. Prinsesse Cristina er direktør for sosiale- og kulturelle prosjekter for Mapfre-stiftelsen.
Iñaki Urdangarín, som har tittelen “Hertug av Palma” og hans partner Diego Torres driver et institutt som heter Noos. Det er et non-profitt selskap som holder kurs- og konferanse virksomhet. I tillegg har de en rekke andre selskaper som det viser seg at har melket Noos, som ikke minst har fått store summer offentlige midler til rådighet. I tillegg meldes det fra juridisk hold, at kontraktene som til stor del ble forhandlet fram av Diego Torres, for instituttet Noos, innehar noen priser som var totalt upropesjonale i forhold til den tjenesten som ble prestert.
Fra de første dokumentene dukket opp knyttet til de offentlige kontraktene gjort av instituttet Noos, som tilhører hertugen av Spania, mener samtlige juridiske kilder knyttet til saken at man kan betrakte det som “uunngåelig” at Iñaki ikke er innblandet, eller ikke har kunnet hatt kjennskap til disse ulovlighetene.

I denne saken viser det seg at Urdangarín og hans venn Torres har laget et oppsett av et nettverk hvis viktigste funksjon er å skape et non-profit institutt (Noos) for å fange opp stipendier, subsidier og offentlige midler som de senere skulle distribuere videre til andre firmaer de selv eide. Mye tyder også på at de to har hatt politisk hjelp til å fange opp mange av de statlige midler som ble gitt dem.

For å bevise at forretningspartnerne Diego Torres og Iñaki Urdangarin utviklet denne formelen for feildisponering av offentlige midler, sier dommer Jose Castro som etterforsker saken, at Institutet Noos som er et non-profit selskap og resten av deres samling av ulike profitt selskaper hele tiden har hatt det samme reelle hovedkontor, og at deres respektive ansatte har jobbet såvel for det ene firma som for det andre. I tillegg fikk de ansatte lønn fra såvel det ene selskapet som det andre. Med andre ord har man på papiret hatt ulike selskaper, men reelt sett er det snakk om samme mennesker og samme adresse. Det betyr også at samtlige bør ha visst om hva som foregikk.
Hertugen av Palma har i følge antikorrupsjonsgruppen tilgodesett seg selv med en betaling på opp til 170% av budsjettet da han organiserte konferanser for regjeringen på Mallorca. For eksempel tjente han 1,5 millioner euro av de 2,3 millioner som han tok betalt av regjeringen i Palma for å organisere to konferanser om turisme og sport i 2005 nog 2006, som varte i 2 dager. I spanske aviser mener man nå å ha avdekket penger som er ført ut av landet, og som i dag befinner seg i såkalte skatteparadis!

Fram til nå har man valgt å tro at prinsesse Cristina ikke er innblandet i saken. Selv om hun, sammen med sin sekretær står oppført som styremedlemmer i Noos.
Iñaki Urdangarín , født 15.januar 1968 var en kjekk, profesjonell håndballspiller da prinsesse Cristina falt pladask for ham. Iñaki spilte for FC Barcelona i 14 sesonger mellom 1986 og år 2000. Han spilte også på den spanske landslaget og var med på tre olympiske leker. Han var med og vant bronse under OL i Atlanta 1996 og under OL i Sydney 2000, samme år som han trakk seg fra håndballen. Han er utdannet bedriftsøkonom og har siden 2006 jobbet som konsulent for Telefónica Internacional i Barcelona. Han er også honnør president for Foro Generaciones Interactivas som består av Telefónica, Universitetet i Navarra og den Interamerikanske Universitetsorganisasjonen. Han ble i 2009 konsulent og president for kommisjonen for offisielle anliggende i Telefónica Latinoamerica og USA. Han flyttet med familien til Washington D.C. i august 2009.
Nå har det spanske kongehuset fratatt Iñaki Urdangarin alle sine offisielle plikter inntil videre. Kong Carlos innrømmer også i en pressemelding av svigersønnens oppførsel ”ikke er eksemplarisk” men ber likevel om respekt for en sak det foreløpig ikke er falt noen dom i, bortsett fra folkets egen.

Blått til kanarias fordel?

2011-11-30T02:34:00.000-08:00

Den 22. desember er det statsministerskifte i Spania. En måned etter at det konservative partiet Partido Popular (PP) vant regjeringsvalget med absolutt majoritet, tiltrer Mariano Rajoy sin stilling som kaptein på ei skute i sterkt uvær.

Rajoy har brukt adskillige timer på talerstolen, der han med sin karakteristiske lesping har forsikret velgerene om at han vil endre kurs, gjøre de nødvendige forandringer for at landet skal komme seg ut av sitt økonomisk uføre. Dette har han utslagsgivende gjort på en overbevisende måte, uten på noen måte å røpe sin plan. Spanias nye statsminister må levere detaljerte kuttplaner for å berolige nervøse investorer, som nå sender renten oppover i påvente av svar. Mariano Rajoy mangler visjon, eller så mangler han evnen til å uttrykke sin visjon. Time will tell.

Jubelen brøt løs i den høyreorienterte leiren etter brakseieren den 20. november i år, selv om meningsmålingene hadde spådd dette resultatet langt i forvei. Rajoys konservative Partido Popular (PP) fikk 44,6 prosent av stemmene og rent flertall i nasjonalforsamlingen. Rajoy har surfet til valgseier på en bølge av velgermisnøye med sosialistenes regjering.
Utslaget ble at PP vant 186 av de 350 setene i nasjonalforsamlingen, noe som gir partiet rent flertall. Sosialistpartiet PSOE gjorde sitt dårligste valg noensinne og endte med en oppslutning på 28,7 prosent. Det gir partiet 111 seter i nasjonalforsamlingen, ned fra 169 etter forrige valg.
Oppmøte ved valgurnene var ikke overbevisende, og i alle fall ikke en forventet oppsluttning fra et spansk demokrati som sliter med stor arbeidsløshet, streiker, ungdomsopprør og stor trang til endring. Folk i en så presset situasjon burde være langt mer “taletrengte”, noe man synes burde gjort seg gjeldene ved stor valgoppsluttning. Har de kanskje generelt mistet troen på politikerne? Er det egentlig ingen av de store partiene med mulighet til regjeringsmakt som virker troverdige nok?

Spørsmålet er om det egentlig var så stor grunn til jubel i PP`s leir etter valgseireren. Var det den 56 år gamle juristen fra Galicia som på en overbevisende måte hadde gitt folket et nytt håp om framtiden. Eller var det bare et utslag av et enormt behov for forandring, som gjorde at folk stemte blått istedet for rødt? Nå har han i alle fall fått en massiv oppgave med å reformere den spanske økonomien. Og han har dårlig tid. I finansmarkedet er investorene utålmodige. Renten på Spanias lån stiger, og i samme åndedrag går kursen på børsen i Madrid i motsatt retning.

Avisa El Mundo skriver at han vil måtte gjennomføre smertefulle og upopulære tiltak, som trolig verken vil bli godtatt av opposisjonen eller fagforeningene.
Sosialdemokratenes (PSOE) statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero som ble valgt i 2004 har ikke levert, sier mange. Nå hadde han meldt sin avgang før valget, og hans partifelle og tidligere innenriksminister, Alfredo Pèrez Rubalcaba var PSOE`s statsministerkandidat, og den som drev valgkamp for sosialistene. En sliten statsminister går av, en statsminister som har styrt i sterk økonomisk motvind, blitt truffet av globale kriser og lån han ikke har klart å håndtere. Han har ikke funnet noen merkbar endring ut av uføret, og arbeidsledigheten har steget ham opp under ørene, helt inn i det siste. Dette på tross av eller på grunn av at han nok har forsøkt å følge Angela Merkels sterke formaninger om innstramninger og kutt med eksempler som Grekenland og Italia hengende foran ham på tavla i klasserommet.

Velgerne har straffet sosialistene for å ha reagert for sent på økonomikrisen i kjølvannet av boligboblen som sprakk. Spanias økonomi var i vekst da Sosialistpartiet overtok regjeringsmakten i 2004, men i løpet av de siste årene har Spania opplevd resesjon to ganger. Samtidig har arbeidsløsheten steget til 21,5 prosent, det høyeste nivået i hele EU. På kanariøyene er situasjonen enda verre, og arbeidsledigheten ligger straks oppunder 30%, noe som rammer de yngste verst.
Kanariøyene er en av 17 autonome regioner i Spania, med i overkant av 2 millioner innbyggere. Man har helt klart et “lillebror” kompleks i forhold til det spanske fastlandet. På den ene siden føler man med rett, at man geografisk sett ligger for langt ute i periferien for å få “spise kirsebær” med de store. På den annen side føler man seg så “spesielle” at det bør gis egne privilegier og bli tatt hensyn til særskilte behov.
Turismen er kanariøyenes akilleshæl, og selve livsunderlaget for hele øygruppen. At man ikke selv har vært i stand til å ivareta denne viktige næringsgrenen, fratar ikke kanarierne i å reklamere en sårt tiltrengt hjelp og oppmerksomhet fra regjeringens side.

Begge ordførerene i turistkommunene San Bartolomè de Tirajana og Mogan tilhører PP, og gledes derfor over at deres partifelle Mariano Rajoy har nådd helt opp til toppen i det politiske hierarkiet, og håper at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Det varsler også godt for Kanariøyene at han er en stor tilhenger av øygruppen, og bruker ikke minst Gran Canaria som feriedestinasjon og rekreasjon. Ofte har han vært å se på Amadores stranden iført shorts og snorkel.
Mariano Rajoy er også god venn med Gran Canarias kanskje mest omstridte politiker, nemlig José Manuel Soria (54). Denne meget omtalte og omdiskuterte politikeren fra Telde er sønn av en frukteksportør. Soria er utdannet markedsøkonom og påstår seg snakke flytende engelsk og fransk, samt ha god kunnskap i tysk. Etter et langt politisk liv ble han I 1995 borgemester I Las Palmas, og kanskje det var da han gjorde best inntrykk. Gran Canarias sovende hovedstad, våknet plutselig til liv. Synlig tegn på forbedringer i infrastrukturen lot ikke vente på seg. I 2003 ble han valgt til president i Cabildo (øyrådet), for deretter i 2007 bli valgt til visepresident, samt økonomi- og ligningsminister i den kanariske regjeringen. Det var i og med hans fornyede, politiske innflytelse at det begynte å skurre i moralen hos Josè Manuel Soria.
I 2008 ble han dratt inn i “Caso Eolo”, der mange av hans nærmeste ble beskyld og dømt for korrupsjon i forbindelse med utvinning av vindenergi i Arinaga (vindmøllene). Blant annet ble det slutten på hans bror Luis Sorias politiske karriere, som dengang satt som industri- og nyteknologi minister i den kanariske regeringen.
Som følge av “Caso Eolo” kom også “Caso Charlet” i 2009, da journalisten Carlos Sosa Bàez (canarias ahora) anmeldte Josè Manuel Soria for korrupsjon og forfalskning. Et privat firma som med Sorias innflytelse var satt inn i “Caso Eolo”, viste seg også å ha gitt Soria og hans familie husly i 21 måneder mens hans nye villa i Tafira var under bygging. Josè Manuel Soria svarte med å anmelde journalisten for ærekrenkelse, og etter en langs tids offentlig oppvask rant saken ut i sanden.
Den 6 oktober 2008 begjærte politiets antikorrupsjonsenhet etterforskning av Josè Manuel Soria fra hans tid som president i Cabildo (øyrådet). Denne saken ble kalt “Caso Salmon” (laksesaken). Her mente man at det var sterke indisier på at den nå avdøde, norske gründeren av Anfi del Mar, Bjørn Lyng hadde hatt store fordeler forretningsmessig etter at han inviterte Soria og hans familie på laksefiske i Norge, sommeren 2005. Blant annet ble det gitt Bjørn Lyng klarsignal for utbygging i Tauro etter denne reisen. Ni måneder etterpå ble saken henlagt på grunn av bevistets stilling, og at saken var foreldet.

Nå er Josè Manuel Soria igjen i vinden. Denne gangen fordi hans partifelle og gode venn Mariano Rajoy tiltrer som ny statsminister i Spania den 22. desember. Media regner det som ganske klart at Soria blir en av hans disipler, i form av minister i regjeringen. Soria selv springer fra det ene TV-intervjuet til det andre, og svarer med en falsk beskjedenhet at han overhodet ikke har blitt lovet noe, men at han setter sin lit til Rajoy når det gjelder å velge rett mann for jobben. Blant det store antallet blåe kommunal- og fylkespolitikere på øya håper man selvsagt at Rajoy tilgodeser sin venn på Gran Canaria en mulighet til “å spise kirsebær” med de store. Da tar de det for gitt at “storebror” oftere vil kaste sitt øye mot Kanariøyene og at turismen her i “utkantstrøket” oftere vil stå på dagsorden når de viktige avgjørelsene tas i Madrid.

ARGUINNEGUIN OG PUERTO RICO FERIEPARADIS I FORFALL

2011-11-12T01:11:00.001-08:00

En vandring fra Arguineguin til Puerto Rico

Jeg har med interesse lest redaktørens artikler om møtet med Don Paulino Rivero og om Arkitekt César Munoz Sosa. Ut fra innholdet i artiklene virker det som om det nå omsider begynner å gå opp for Gran Canarias myndigheter at noe bør gjøres med øyas turistfaciliteter. Dette gjelder ikke minst i de områdene undertegnede har besøkt årlig de siste 15 årene. Hittil har det mest vært prat.

Som angitt i overskriften bør området mellom Arguineguin og Puerto Rico snarest få en betydelig standardheving. Jeg er en av de flere hundre som daglig går hele, eller deler, av strekningen mellom Puerto Rico og Arguineguin. Denne turen kunne jeg godt ha tenkt meg å gå sammen med Don Paulino og representanter for bevilgende myndigheter. Jeg tviler sterkt på at de er klar over hvor elendig det virkelig står til. Jeg tviler for så vidt også på at de har noe ønske om å få se tingenes bedrøvelige tilstand ved selvsyn.

År for år har besøk i området blitt en stadig dårligere opplevelse. Vedlikehold av strandpromenade og fortau virker etter hvert å være helt fraværende. Det er derfor nå på tide at den vanlige skandinaviske turist sier tydelig fra om at dersom ikke noe nå blir gjort vil vi finne andre reisemål. Det finnes heldigvis andre områder ikke langt fra Gran Canaria det myndighetene tar vedlikeholdet på alvor.

Like etter at vi har forlatt Den Norske Sjømannskirke i Arguineguin er det slutt på den flislagte strandpromenaden som, etter hva jeg i årevis har fått høre, snarest skal få en betydelig oppgradering. I stedet har forholdene blitt stadig verre. Forebygning mot sjøen er mange plasser vasket bort slik at også stien er borte og vandrende derfor er tvunget til nesten å drive fjellklatring.

At det av og til blir storm og store bølger kan ikke være ukjent for myndighetene. Skadene som har oppstått skyldes derfor kun kvalitetsmangler ved utført arbeid. Som eksempel kan nevnes at der det er lagt ut betongkonstruksjoner er det tydelig at disse er uten armering og at betongkvaliteten er alt for dårlig. Ved et stort anlegg som Anfi var det tidligere en asfaltert veg. Her har bølger, på grunn av dårlig sikring mot sjøen, rasert vegen. Dette har nå stått slik i flere år uten at noe er blitt gjort. Det forundrer meg at ikke ledelsen ved Anfi selv tar tak i forfallet. Manglende reaksjoner skyldes muligens uklare ansvarsforhold eller kanskje at reparasjonsarbeidet ikke genererer noen inntekter for dem. En redegjørelse fra Anfi kunne godt ha vært etterlyst av redaktøren

Når vi kommer inn på vegen mellom Balito og Natural Park øverst i Aqua La Perra er denne flere steder skylt bort av kraftig regnvær. Dette har også stått slik i årevis uten at det ser ut som om noe noen gang vil bli gjort. Jeg går ut fra at en skikkelig strandpromenade mellom Balito og nyhavna i Puerto Rico ligger mange år fram i tida.

På vegen mot Puerto Rico ergres jeg flere steder over tilstand på gangvegene. Der disse er flislagt er et stort antall flis sprukket og burde vært utskiftet. På de stedene dette er gjort er det som oftest lagt inn flis med et annet mønster. Rengjøring av gangveger er ikke utført på flere år. Mer enn halvparten av kantsteinene er gått i stykker. Betong i kantstein, på gangveger og trapper er tært opp grunnet for dårlig betongkvalitet. Flere steder er det løse kumlokk eller for høye omramminger. At det hittil kanskje ikke har skjedd alvorlige personskader må kun skyldes flaks.

Som nevnt ovenfor utfordrer jeg redaktøren til å invitere bevilgende myndigheter til å avsette 2 – 3 timer til å vandre strekningen mellom Arguineguin og Puerto Rico. Jeg utfordrer også redaktøren til å få mitt innlegg oversatt til spansk og distribuert til rette vedkommende.

Jeg er klar over at finanskrisen har rammet Spania hardt og at arbeidsløsheten, ikke minst i bygg og anlegg, er svært høy. I stedet for å se på dette som et problem burde det heller ses på som en mulighet til å få gjort noe nå når prisene sannsynligvis er svært lave og arbeidskraft tilgjengelig.

Puerto Rico
G. Hanssen

Innsender til Dag&Natt fra Maud Spaander

2011-11-11T07:38:00.000-08:00

Läste din artikel om den nye turistchefen Ramón Suárez. Artikeln var informativ och välskriven, och Suárez verkar ha många bra tankar och idéer om vad som behöver åtgärdas vad gäller turismen. Man ser att det händer mycket redan nu. Men ett viktigt utvecklingsområde saknas helt i artikeln – nämligen tillgängligheten och framkomligheten för rörelsehindrade personer.

Jag har vistats mycket på Gran Canaria de senaste 20 åren, framför allt i San Agustin. Under de senaste två åren har jag blivit mer och mer beroende av rullstol för att ta mig fram. Jag använder både manuell och elektrisk rullstol. Det har fört med sig

att jag inte längre på egen hand kan besöka min favorit restaurang eftersom det saknas handikapptoalett
att jag inte kan shoppa i köpcentret i lugn och ro eftersom allmän handikapptoalett saknas
att jag ibland måste åka långa omvägar för att ta mig upp- eller nerför de höga trottoarkanterna, de fasade kanterna är väldigt få
att jag inte kan besöka de butiker, restauranger och caféer där det finns trappsteg vid entrén, ingenstans har jag sett en ramp
att det är mycket svårt att hitta boende som fungerar för mig som rörelsehindrad.
Allt detta gör att jag inte längre kan ta vara på och njuta av min vistelse här såsom jag kunde förr. Det gör mig ledsen.

En del av de åtgärder som behövs kostar mycket pengar, medan andra är billiga och enkla, t. ex. en flyttbar ramp som klarar 1 – 2 trappsteg vid entréer.

Flygplatsen i Las Palmas är en föregångare vad gäller service till oss rörelsehindrade. Allt fungerar väldigt effektivt och smidigt och man får ett bra bemötande. Det vore fint om deras logga - ”Sin barreras” - kunde gälla över hela ön!

I San Agustin finns faktiskt två handikapptoaletter som jag vet om, nämligen på Gloria Palace och i Svenska Kyrkan. Vet någon om det finns på fler ställen?

Jag har två syften med detta brev:
1. göra dig som journalist uppmärksam på problemet, kanske något att skriva om i en kommande artikel?
2. fråga dig om du har mail adress till R S, i så fall skulle jag gärna vilja ha den för att framföra mina åsikter till honom.

I 10 år han man tatt byråkratisk kveletak på nye initiativ

2011-11-04T09:07:00.000-07:00

I løpet av de 10 seneste årene har ikke politikerne klart å utnytte et investeringstilbud på rundt 5 000 millioner euro fra ulike aktører som har ønsket å etablere industriforetak på Kanariøyene. Det dreier seg om ulike initiativ innen energiproduksjon, industri, jordbruk og ikke minst fornøyelsesparker og fritidsaktiviteter for turismen. Det er godt gjort!!!!! Resultatet ser vi i dag, turistene svikter, industrien stopper opp og arbeidsledigheten øker med turbohastighet.

Og hvorfor finnes det 5 000 millioner, hypotetiske euro som ikke er unyttet til de endemål de var tiltenkt?

Det stimulerer ikke akkurat til vekst når man de ti seneste årene ikke har klart å utnyttet rundt regnet 5. 000 millioner fordelaktige euro for den kanariske økonomien, på grunn av den blokkaden som investorene møter i kontakt med regelverket. Midt i fianskrisen, driver nå den kanariske regjeringen en aksjon for å rydde i jungelen av kronglete plan- og byggningslover, samt et tungrodd byråkrati for en dag å kunne standardisere gjeldende regler og forenkle dagens unødvendige prosesser. Spørsmålet er
bare om det ikke kommer noe sent.

Antallet investeringer som har blitt paralysert på Kanariøyene er ingen småpenger. Rundt 5 000 millioner euro (nesten en billion pesetas). I følge utregninger gjort av regjeringen og private foretak, utgjør blokkeringen av territorial planlegging, forhindringer av turistprosjekter, industriprosjekter, jordbruk- og energiprosjekter.
Mange mener at inkompetanse er et like stort hinder når prosjekter og byggeplaner skal vurderes og godkjennes. At mangel på kunnskap og visjoner hos tekniske etater er utslagsgivende når viktige prosjekter bare blir liggende, blir borte i forsendelser eller kastes mellom ulike etater og utvalg uten at endelige avgjørelser blir tatt eller at viktige prosjekter i det minste blir besvart og begrunnet.

Med andre ord er det et byråkratisk kveletak som er årsaken til eventuelle investorer ikke har fått slippe til på Kanariøyene. Slik høres det nå ut fra politisk hold, og man leter etter å kunne slette tunge omveier, der ikke bare planer, men også penger og tiltakslyst forsvinner underveis for de som eventuelt måtte ønske å investere.
Mange ganger har kanariske politikere blitt beskylt for å være udugelige, ikke bare av folket, men også av sine egne. Hverken innsyn, vidsyn eller gangsyn har vært tilstede hos de fleste av dem. Men man har også i tillegg klart å organisere bort sin egen mulighet til å få andre å stå for den drivkraften de selv lider under mangel av.
Det fremkommer nå at multinasjonale selskaper innenfor attraksjons- og temaparker har fått sine ivesteringsprosjekt henlagt i et surr av oranisatorisk kaos. Det gjelder også søknader om nyinvesteringer fra ulike energinbedrifter. Investorene har mistet tålmodigheten og muligheten til fornyelse i form av ulike innstallasjoner mens besluttningsevnen ikke har vært til stede hos de ansvarlige. Fornyelse kunne i seg selv vært positivt, med en ringvirkning på turismen og ikke minst ville det ha kunnet skape arbeidsplasser.

Som en tung konsekvens av den fiansielle krisen, klapper små og store selskaper sammen, og arbeidsløsheten eskalerer. Den er nå totalt sett på øyene oppe i 270 000 arbeidsledige, tilsvarende nesten 30%. Det totale antallet arbeidsløse i Spania utgjør nå snart 5 millioner mennesker. Bare nå i siste kvartal av året økte antall arbeidsløse med 144.700.

De absolutt værste tilfellene er å finne i kommunen San Bartolomé og Mogán, der den enkleste behandling og videresending av papirer ikke engang er påbegynt (!)
Det statlige selskapet Gesplan som ønsker at noe skal skje, mener at nå eller aldri må visse fornyelsesplaner effektueres og iverksette , fritatt fra å følge de tilsynelatende snorklete godkjennings instanser som både er forsinkende og politisk umulige.

Om vi ikke gjør det

2011-10-06T10:34:00.000-07:00

- så dør vi

Det var rene ord for pengene, uttalt lørdag 1. oktober av presidenten i den kanariske regjeringen, D. Paulino Rivero. Og da, mine damer og herrrer sikter han til storsatsing og renovering av turistområdene på sørsiden av Gran Canaria.
For jeg vet ikke hvilken gang, er de slipskledde herrer med all sin viktighet, makt og begjær samlet under en felles parole som handler om hvordan man skal gjøre seg mer attraktiv for å tiltrekkes turismen. Her er vi samlet, journalister med ulike kamerastørrelser, noen med notatblokk andre med mikrofon. Felles har vi et snev av oppgitthet, en resingnasjon ovenfor de samme lovord, kjedelig formulert, repeterende fraser, gjerne ispedd en posisjon arroganse og med sin totale mangel på kreativiet, visjoner og uniformering. Men det verste er mangelen på evner, lyst , økonomi og kunnskap til å sette noe som helst ut i det virkelige liv.

I dag er de invitertes nervøsitet nesten hørbar, kommuens sektreærer stapler på høye heler og vifter med armene. Lokalpolitiet dirigerer trafikken og det hele skyldes at Don Paulino Rivero kommer rullende fram i sin Mercedes med sotede vinduer og privasjåfør; “skynd dere inn og sett dere “ blir det ropt - nå kommer han!!!

Men selve presentasjonen er det GESPLAN som står for. Det er ikke uten at man lar seg imponere. Det hele begynner som vanlig med at man presiserer hvilke fordelaktigheter Gran Canaria kan by på; suverene strender, natur og klima.....og man tenker at “å nei, nå skal det belæres og ikke læres igjen!!!! Men så tar presentasjonen en annen vinkling. Gesplan som på oppdrag av den kanariske regjeringen har laget en plan for moderisering, forbedring og økning av konkurranse evnen i turistsektoren fyrer løs; Maspalomas, Playa del Ingles og San Agustin trenger å samles under en felles parole, et felles mål der alt som skal gjøres fra og med nå bør utgå. Hoppsan!

På lik linje med en dråpe parfyme som kan gi assosiasjoner til blomster, natur, urter, frukt etc. skal et ferieopphold på Gran Canaria også gi assosiasjoner til positive opplevelser. Det ble snakket om alt fra renovering av turistkomplekser der eierne må få hjelp og veiledning, såvel som hjelp til finansiering. Det ble påpekt at man ikke nødvendigvis er negative til at fastboende og turister bor i samme kompleks. Men når et turistkompleks er så nedkjørt at turistene vender det ryggen, er ikke klientellet som ønsker å bosette seg der, nødvendigvis det rette publikum og det rette alternativ for felleskap med turistene. Med andre ord, nedslitte turistkomplekser trekker til seg et publikum man ikke ønsker.

Videre ble det presisert at man i resten av Europa jobber for å kvitte seg med trafikken i storbyene. Enda viktigere er det i et turistområde der folk søker ro og rekreasjon. Det bør derfor legges opp til et helt nytt trafikkbilde der visse gater stenges helt av, mens andre har visse restriksjoner for kollektivtrafikk og varetransport. Alle veier bør ha gode fotgjenger alternativer, sykkelstier og muligheter for hvilesteder og skyggelunder.

Signaliseringen bør også bli klar og tydelig. Ikke bare hvilken type vei du befinner deg på, og hva som gjelder for denne type vei, men også gode signaler om hvor veiene fører og hvordan du enklest kan ta deg fra A til B. Hovedveien GC-1 er den eneste som bør være tungt traffikert, og ha klare og opplyste avfarter ned til den gamle hovedveien GC-500 som har betydelig redusert trafikk, og derfra distribueres den yttererst nødvendige trafikken ned til bykjernen der ro og orden skal råde.
Grøntområder bør alltid prioriteres, men også her legges i et system. Noen grønne pletter her og der gir ingen sammenheng. Tanken er at du skal kunne ta deg fra San Agustin til Maspalomas gjennom grøntområdene, som turgåer eller syklist. Tilgjengeligheten bør være maksimal til naturreservat, fjellområder, dalganger, strender. Alle naturlige elementer Gran Canaria kan by på, bør flettes inn i turistområdene på en naturlig måte gjennom ny og moderne tankegang og arkitektur. Kjøpesenterne bør planes ut og gi større rom for uteserveringer og nærhet til omgivelsene. Strandpromenader og kjøpesentere bør ha skyggeområder og benker som i seg selv kan utformes som kulturelle seeverdigheter ved bruk av rette materialer og ikke minst ved bruk av kanarisk kultur og historie.

Når det gjelder materialer bør det finnes en uniformering, være seg stenplatter på gangveier, rekkverk, søpplebøtter osv. som er valgt ut fra passende materialer for klima på Gran Canaria, men også arkitektonisk riktig i forhold til kultur og historie. Betongklosser bør nedprioriteres, og materialvalget mykes opp. Til og med planter, trær og blomster som brukes i offentlige områder bør ha en uniformering. Dette også ut fra vedlikholds hensyn. Bruker man et utvalgt av levende og statiske materialer kan kommunens vedlikeholdsansvarlige lære om deres skjødsel og ivaretagelse på en enklere måte.
Etter presentasjonen spurte José Miguel Bravo de Laguna, president i øyrådet om vi likte filmen. Og det var akkurat den følelsen vi satt igjen med; at vi hadde sett en vakker film med “happy ending”.
Ja, kjære lesere, hvis vi kan komme i nærheten av denne presentasjonen og denne planen i nær framtid, da ville jeg investert alt jeg eide og hadde på Gran Canaria. Det høres ut som den ulitimate idyllen der du finner at moderne teknologi og arkitektur vandrer hånd i hånd med et vakkert og bilfritt bybilde, der sport og friluft kan utøves i den grad og i den utstrekning behovet er der. Men du kan også rusle rundt i en omgivelse som for hver 100 meter gir deg en grunn til å stoppe opp, enten for å beundre et kunstnerisk minnesmerke eller for å hvile bena på en benk plassert i en skyggelund. I tillegg har du et klima og noen strender som er like tilgjengelige hele året rundt, gitt oss fra naturens side. Dessuten finnes det snart fler flyavganger om dagen til hjemlandet enn det finnes bussavganger i hjembyen din, og prisene synker i takt med utøkningen og konkurransen mellom lavprisselskapene.

Da presidenten i den kanariske regjeringen, Paulino Rivero fikk sluttordet hadde han 2 spørsmål, som han trodde vi delte med ham. Det ene var “Er det mulig å utføre”? Her mente han at det svaret i hovedtrekk lå hos politikerene, og lovet at innen året er omme vil det foreligge et helt konkrete prosjekt over hva som skal gjøres, og hva som skal iverksettes umiddelbart . Neste spørsmål er “Hvorfor skal vi gjøre dette”? Hans svar var at det er ytterst nødvendig. Han inrømmet at vi hadde sakket akterut som turistdestinasjon , at vi hadde mistet vår konkurransevne, at vi ikke har noe valg. Om vi ikke iverksetter en totalrenovering nå, så er det for sent om 10 år. Turismen er ene og alene det Gran Canaria lever av ,og når den motoren stopper, kan vi gjøre som vi var tvunget til før i tiden; nemlig å emigrere!! Om vi ikke gjør det - så dør vi!! Klare ord for pengene!!!

Vår i luften!

2011-04-05T02:35:00.000-07:00

Det går mot vår! I alle fall om man ikke bor i Skandinavia der Kong Vinter takket for seg, snudde seg i døra og kom tilbake inn i stua igjen! Selv på Gran Canaria fornemmer man våren med en mer intens varme fra solen, samtidig som luften bibeholder sin ettertraktede friskhet. I og med at Påsken kommer sent i år, forlenger det forhåpentligvis den turistmessige høysesongen helt til slutten av april.

I VG og Expressen meldes det om rekordlave priser på under 500-lappen for reiser til Gran Canaria. I kanariske aviser leser man om skuffelsen over at tragedien i Japan ikke gav øygruppen flere turister, på lik linje med konsekvensene av opprøret i Egypt og Tunisia.

Denne våren er en travel tid, og da tenker jeg ikke på alt som skal spire og gro. Jeg tenker på alle ordførere og borgemestere rundt om på Gran Canaria som skal innvie så mye som mulig av offentlige institusjoner før kommunevalget den 22. mai i år. Det er utvilsomt borgemesterinnen Mari Pino Torres Melián i kommunen San Bartolomé de Tirajana (Playa del Ingles, San Agustin, Maspalomas) som vinner kappløpet. Det klippes snorer løpende på stiletthæler, med en forsikring om at pressefotografer løper på armlengdes avstand etter. Dette for å kunne forevige den gyllende øyeblikket. Ja, ellers ville jo alt sammen være forgjeves! Hun har i disse dager 6-8 offentlige stevnemøter med pressen der hun i form av ulike ”åpningsseremonier” skal forsøke å meddele den gemene mann at her jobbes det min sann med fornyelse og utvikling!

Nå er det overhodet ikke slik at under hennes mandat så har det skjedd en rivende utvikling. Nei snarere tvert i mot. Det skjer overhodet ingenting! Men i nøden spiser fanden fluer. Her om dagen innviet hun en ambulanse som nylig var innkjøpt til et mindre sykehus, samt en butikk i Maspalomas som ikke skal åpne før i desember. For ikke å snakke bibliotek, sykehjemsplasser og lignende som skulle vært klare for et par år siden, men der konstruksjonen eller renoveringen har blitt stanset og forsinket slik at åpningen skulle falle på oppløpssiden til valget. Men pytt, pytt dette er valgflesk så fett at det blir vanskelig å holde seg oppreist. Alle lar seg rive med i begeistring og facebook siden til borgemesterinnen selv er full av kommentarer på hennes alltid feilfrie kledsel !!!

Uansett i mai avgjøres det om Mari Pino Torres Melián fortsetter som borgemesterinne, eller om hun som nå er turistrådmann, Conchi Narvaez blir borgemesterinnen, slik hun var tidligere, da Mari Pino var turistrådmann!!!! Det kan også hende at Marco Aurelio Pérez, som også tidligere var borgemester vinner valget. Han representerte den gang PP (de konservative), men gikk senere ut av partiet og startet sitt eget parti ved navn Agrupacion de Vecinos. Undertegnede var selv til stede på et møte da han sverget på aldri mer å samarbeide med PP. I mai stiller han til valg igjen for PP!!! Håper jeg ikke er alene om å mene at selv borgemestere burde ha en ”best føre” dato! I Mogán kommune er sannsynligheten stor for at Francisco González blir gjenvalgt som borgemester. Han er sønn av tidligere ordfører og et ekte bysbarn fra Mogán. Han har vært arrestert og mistenkt for korrupsjon og illegalitet , men sitter godt i høysetet om enn lakken har fått noen skrammer.
Det ryktes om dannelsen av et nytt parti ved navn ”El sentido común” , som nærmest kan oversettes på norsk til ”Bondevett-partiet”! Det frister utvilsomt til nærmere bekjentskap!

For er du en av de som overvintrer på Gran Canaria, og har skrevet deg inn i manntall, dvs. er i besittelse av en såkalt ”residencia”, med alt hva den kan gi deg av fordeler. Som for eksempel rabatterte flybilletter fra Gran Canaria til fastlandet!!! Ja da har du også rett til å hevde din medbestemmelsesrett i nærmiljøet. Kanskje ikke så dumt med tanke på at alle avgjørelser som tas berører deg i positiv eller negativ forstand.

Ellers er det ingen tvil om at vi er på full fart inn i en ny turisme som ønsker å flykte fra en lei vintertid i Norden. Et klima som frarøver dem sosial kontakt og mulighet til fysisk utfoldelse i større grad. Unge pensjonister som søker livskvalitet, som ønsker å bestemme over sin egen alderdom og ikke minst sin egen hverdag. I denne utgaven av Dag & Natt møter du fire par som har tatt steget helt ut og forlenget sommeren med et lengre opphold på Gran Canaria vinterstid. La deg inspirere og realiser dine drømmer du også!

Forsikring till ingen nytte!

2011-03-01T08:27:00.000-08:00

Til glede for liten og stor, gammel og ung, opplever jeg strandpromenaden i San Agustin. Fra soloppgang til sene kveldstimer brukes den snirklete veien langs klippene mot havet og strandområdene flittig av mosjonister i alle kategorier. Her møter du svenskene fra Svenska Re i hurtig gange, utstyrt med fektende staver, noen mer kontrollert og erfarne enn andre. Her kommer spanjoler i servicebransjen svettende i power walk tempo og ettersittende sykkelbukser for å rekke sitt treningspass før frokosten skal serveres på hotellene. Her kommer den spanske farbroren som har fått beskjed om høyt blodtrykk og dertil råd om å mosjonere, småspringende i tynne tøysko, krimpelin bukser med stort nøkkelknippe skramlende i beltet, åpen skjorte og slipset hengende ut av bukselomma. Her møtes Birkebeiner fantaster som springer for heder og fedreland, utstyrt med pulsklokker og luftbobler i skosålene. Her kommer masse middelaldrene damer som meg selv, med en irriterende, ekstra polstring rundt livet som bare skal bort, helst før helgen!!! Svette, dårlig samvittighet, stress og frustrasjon får så til de grader utløp langs denne herlige strandpromenaden i San Agustin

Men i dag skjer det som ikke skal skje, - men som likevel har skjedd så mange ganger tidligere. En svensk kvinne har hektet skotuppen i det ujevne og nedslitte underlaget. Kanskje sollyset har blendet, kanskje svetten har rent ned i øynene. Et øyeblikks uoppmerksomhet, og ulykken er ute. Hun registrerte hendelsen, hun forstod hva som skulle skje. Derfor grep hun fortvilet etter en dame som gikk bare noen centimeter ved siden av henne, men hånden glapp! Hun fektet da fortvilet etter rekkverket langs strandpromenaden, men ikke heller det var velvillig. Fallet var et faktum, og bakhodet slo hardt i underlaget – blodet sivet ut over den falske brostenen.

Sympatiske landsmenn hjelper til. En brannmann vet hva han gjør da han beordrer bena høyt. En dame på vei til stranden ofrer sitt håndkle. Noen holder hånden, og andre ringer etter ambulanse. Man ringer 112 – den offentlige sykebil tjenesten fra SUC (Servicios de Urgencia Canaria). Centralen koordineres felles for samtlige øyer og vedkommende som ringer lurer på hvorfor hun må oppgi hvilken øy hun befinner seg på! Nåvel, etter en del forklaringer blir hun fortalt at ambulansen er på vei! Den forulykkede er ved bevissthet og etter forholdene har hun det bra der hun ligger.
Rundt svinger kommer etter hvert to unge kanariske menn, med en førstehjelpskoffert. Bena skal ned, og kvinnen skal opp i sittende stilling mens de vasker bort blodet i hodet for å kunne undersøke såret. Brannmannen konstaterer at ”Spain is different” og jogger videre. Etter å ha konstatert at kvinnen ikke lider av hjerteproblemer eller andre alvorlige lidelser hjelper beordres de frivillige til å hjelpe henne gående bort til ambulansen.

Kvinnen ber om å få komme til Clinica Roca i San Agustin, da det vil være nær hotellet der hun bor og enkelt for de pårørende å ta seg dit, når de får beskjed om hva som har skjedd. Hun er i besittelse av privat reiseforsikring. Ambulansesjåførene må ta en telefonsamtale først. Etter en stund konstaterer de at hun ikke kan føres til et privat sykehus fordi hun ikke har sine forsikringspapirer med seg, hun skal kjøres til Ambulatoriet i Maspalomas (den offentlige legevakten). Slik er normer og regler her, sier de med en autoritet som overgår en høyesterettsdommer!

Vel, vel når sant skal sies er legene på Ambulatoriet sikkert like dyktige som på Clinica Roca. Men hva skjer nå kvinnen er ferdig behandlet der nede, kjører dere henne tilbake til hotellet i San Agustin? – Nei, det inngår ikke i vår service, svarer den ene ambulansesjåføren, da får hun ta en taxi!! Men hun har jo verken papirer eller penger med seg? Jeg blir møtt med et skuldertrekk. Det er da jeg spør om de ikke kan kjøre via hennes hotell og hente de nødvendige papirer hos en ektemann som sitter og venter urolig i leiligheten og lurer på hvor det ble av hans kone på 73 år som var ute og morgenpromenerte. Deretter kan de kjøre henne til Clinica Roca. Jeg får det samme svar om normer og regler, og at dette ligger utenfor deres service!

Vi kommer ingen vei, her har normer og regler satt en stopper for medmenneskelighet! Men normer og regler stopper ikke oss andre. Damen som først kom til unnsetning melder seg frivillig til å bli med ambulansen, mens jeg løper til den forulykkedes hotell og varsler en noe bekymret ektemann. Vi titter på kart og med sin leiebil og en god nabo som følge setter han seg i bilen og kjører til Ambulatoriet i Maspalomas for å hente sin kone hjem. Med seg tar han pass, dokumentasjon og bevis på sin private reiseforsikring, som denne gangen ikke kom til nytte!

Likhet for loven- Spain is different!

2011-02-01T03:47:00.000-08:00

Da jeg skulle svinge ut fra bensinstasjonen her forleden, var utkjørselen nærmest stengt av en slitt, liten rød Polo som noen hadde slengt på tvers og forlatt. Det ante meg straks at den kunne tilhøre noen av de fire personene som befant seg i en heftig diskusjon bare noen meter lenger ned i gata. Nåvel, det gikk på et vis å kjøre forbi, dog med en stor risiko for å få bli av med fronten på bilen da utkjørselen førte rett ut i en trafikkert fil der bilene kom ovenfra i stor hastighet. På grunn av den helt idiotiske parkeringen til Polo`n kunne verken de se meg, eller jeg se dem!

Da jeg kom forbi gruppen med fire mannfolk lenger ned i gata kunne jeg ikke la være å markere den idiotiske parkeringen med et oppgitt skuldertrekk, hvorpå en snobbete ungdom med oppsvulmet overkropp og en faststøpt frisyre nærmer seg bilen og gir tegn til at jeg skal ta ned vinduet. Med et blikk som kunne drepe spør han om jeg har noe problem? Jeg svarer at jeg ikke er spesielt imponert over at man bare kaster fra seg bilen på tvers i en utfart! Det er da han slenger opp noe som minner om en fet lommebok, men som viser seg å være hans politi-legitimasjon!!!! Jeg kjenner jeg begynner å bli het – nå har jeg tråklet meg inn i noe jeg helt klart burde holdt meg unna! Men jeg velger likevel å gjenta det jeg sa. Da kommer en tøffing til bort og brauter seg vei forbi sin kollega; -men du kom forbi, hæ – du hadde ikke noe problemer med å komme forbi, hæ, sier han mens arrogansen lyser ut av øynene. De to tenåringene med hettegenseren trukket nedover ørene sitter bare på fortauskanten og stirrer ned i asfalten. De håper sikkert at noen skal glemme deres eksistens.
Men nå kjenner jeg at det er nok av denne testosteron demonstrasjonen. Jeg svarer at jeg håper jeg har anledning til å svare det samme, den dagen jeg har slengt fra meg bilen utenfor super`n (det skjer ofte) og politiet prikker meg på skuldrene. Kan jeg da svare; – Men du hadde ikke noe problem med å kjøre forbi eller, hæ!!! Jeg sveiver opp vinduet og kjører rolig derfra mens det dunker i tinningen!!! Forbaskede kjærring – at du aldri kan holde kjeft!!

Rett før jul bestemmer jeg meg for å gjøre en sak i avisen på de mange godt fungerende turistkontorene som finnes over hele Gran Canaria. Et fantastisk servicetilbud til samtlige besøkende turister, og andre som vil utforske øyas gastronomi, natur, shopping eller kultur. I San Agustin er det et kontor som i særdeleshet utmerker seg. Det ligger i C.C. El Portón, vís a vís Clinica Roca. Min tanke var å fokusere på dette turistkontoret der kanariske Juani jobber som snakker flytende tysk og engelsk, har en fantastisk serviceinnstilling og behjelplighet. I tillegg til at mange turister bemerker dette faktum, har jeg selv erfart å få masse nyttig informasjon og hjelp nettopp fra henne.

Jeg drar dit med kamera og blits i beredskap. Juani overrasker meg ved å bli negativt overrasket over min idè. – Nei, du får ikke under noen omstendighet ta bilde av meg, sier hun. Det går en stund før jeg forstår at det ikke handler om kledelig blyghet. Hun får ikke lov til å bli avbildet! I og med at turistkontorene ligger under turistmyndighetene i kommunen, er det vedtatt at kun turistrådmannen (i dette tilfellet en kvinne) er den eneste som får figurere på bilde i forbindelse med omtale av turistkontorene. Jeg tror ikke mine ører!!!

Politiker Conchi Narváez (turistrådmann) er jo ikke den personen folk møter når de behøver veibeskrivninger for utflukter med leiebil, gode råd for restaurang besøk, busstabeller, konsertprogram og informasjon om alternative utfluksmål. Jeg ringer opp min kontakt på kommunehuset, og forventer høre at hele er en misforståelse, og at de engentlig setter pris på å få gratis og positiv omtale i Dag&Natt. Jo, positiv omtale vil de gjerne ha, men nettopp derfor er det viktig at ikke en ”hvilken som helst” ansatt figurerer i en slik sammenheng, men i stedet fremmer kvinnen bak det hele, som dessuten behøver vinne stemmer til kommunevalget til våren!!!!!!!!! Hvis jeg ikke godtar dette, får det bli omtale uten bilde! Jeg lover dem dyrt og hellig at det verken blir bilder eller omtale, beklager ovenfor damen på turistkontoret, og drar derfra med uforrettet sak!!!

Borgemesteren i Las Palmas kan synes være en stor bamse med godt lynne og lydhørhet for folks krav til et bredere kulturtilbud. Det er nemlig ingen hemmelighet at Jerónimo Saavedra elsker klassisk musikk og opera! Nå vil han gjøre Las Palmas til europeisk kulturhovedstad. Den 75 år gamle sosialisten har dessuten bred politisk erfaring. Både på 80-tallet og på 90- tallet var han president i den kanariske regjeringen, og i to perioder har han også vært minister i den spanske regjeringen.
Lang livserfaring og solid politisk erfaring burde ha bidratt til en bedre besinnelse, enn den han utviste her om dagen dag da en stakkars politimann bøtla den flotte Mercedesen som stod feilparkert på en parkeringslomme klart avmerket for ambulanser. Dessverre for politimannen tilhørte Mercedesen den kjente borgemesteren i byen. Politimannen havnet i skikkelig uvær, og ble umiddelbart permitert fra jobben! Det gjelder å se forskjell på folk og folk!!!

Godt nytt fly-år!

2011-01-04T06:42:00.001-08:00

Kanarierne er ikke kjent som et reisende folk, sjelden har jeg venner som skal lenger enn til en naboøy på ferie. Kanskje en og annen som skal til det spanske fastlandet for å besøke sine nærmeste venner og familie. Grunnene kan være mange, de kan være kulturelle, språklige og ikke minst økonomiske. Som øyboere med relativ fjern beliggenhet i forhold til resten av moderlandet sier det seg selv at en 3 timers flytur krever mer planlegging enn mange ganger ønskelig for å ta en svipptur i ny og ne.

Derimot har kanarierne lang erfaring i å ta imot ferierende, folk som følger sine drømmer og dekker sine solfylte behov sammen med familie og venner, og samtidig opprettholder den industrien som kanarierne har som eneste levebrød, og som de så sårt trenger.

Likevel vet jeg med sikkerhet at det finnes en liten drøm hos de fleste kanariere; drømmen om å få oppleve en hvit jul. For selv om juleevangeliet er så fjernt fra snømenn, lysløyper, fjøsnisser, graut og minusgrader som tenklig er, har coca cola som markedføringsmessig skapte den røde nissen på slede, brent seg inn i minnet til de fleste og overtatt som hovedrolle innehaver når desember måned nærmer seg. Selv gode venner som er født og oppvokst på armlengs avstand til ørkenstrendene i Maspalomas, beskriver ”den riktige” julen slik min barndoms jul så ut i Norge.

For de fleste av dem er nok drømmen uoppnålig. Det finnes i alle fall ingen chartertur tilbud til Skandinavia for to-tre tusenlapper der stort sett alt er inkludert. Å besøke julelandet Norge, eller Sverige og Finland for den saks skyld, er kun for få utvalgte og priviligerte. Om du ikke er så heldig å ha nære, skandinaviske venner som byr deg husrom og mat for natten. Helst skal de låne deg klær, og ikke minst hente deg på flyplassen også, for offentlig transport er dyrt. Tenk når en spansk familie skal leie skiutstyr og gå på skiskole i tillegg – ja, da bør de helst ha ordnet en sponsor før avreise!

Likevel, den snøen alle drømmer om å få til jul, lammet i stor utstrekning storflyplassene i Storbritannia og på kontinentet denne julen. Tusenvis av kansellerte avganger og lufthavner omgjort til sovesaler flerret over TV-skjermene, og gav alle som satt hjemme i go`stolen en grunn til å trekke lettelsens sukk.

Mens Europa fryser, ble julaftentempratur i Betlehem varslet til 14 grader, det vestlige Tyrkia til 18 grader, og kanarieøyene klarte seg gjennom hele desember uten at gradestokken beveget seg under 20 plussgrader. Like fullt er altså ”White Christmas” med Bing Crosby solgt i 50 millioner eksemplarer, den suverent mest solgte platen noensinne i følge Guinness rekordbok.

Men Europa kom seg hjem til jul, stort sett i alle fall, selv om det holdt hardt. For å legge ut på reise i vår moderne tid, handler ikke lenger om tilgangen på kommunikasjon, men på alle uforutsatte kjepper som til stadighet stikker seg inn i h(jula)?! Året som gikk har bydd på en del utfordringer vi tilsynelatende ikke kunne ha forutsett. De maktdemonstrasjoner som utpeker seg fra naturens side, utløser avmakt og til en viss grad forståelse. I alle fall fram til det punkt at vitenskapen kommer i kapp, og forteller at det slett ikke er farlig å bevege seg i luftrommet selv om asken fra islandske vulkaner ligger tykk og svart over Europa. Hadde engelskmenn og franskmenn visst mer om snømåking og avising, hadde et hvitt Europa blitt en eventyrlig nytelse og ikke et iskaldt kaos, som man verken materalistisk eller komunikativt klarte å takle.
Nåvel, her kan vi bare håpe at det blir lenge til neste gang, i alle fall statistisk sett. Kanskje også håper vi at erfaringer gjør oss rikere og bedre rustet!

Vi som lever på Gran Canaria har i løpet av året som gikk blitt overumplet av helt andre maktdemonstrasjoner som rammet flytrafikken. Uten varsel valgte bakkepersonalet til Iberia å gjennomføre en ”gå sakte aksjon”, der fakturering av kofferter og annen baggasje helt falt utenfor prioriteringen. Det innebar, i tillegg til mange timers forsinkelse og en overfylt flyplass, at de skandinaviske flyene reiste tilbake med baggasjen til de som akkurat hadde ankommet øya. Og de som reiste hjem, fikk ikke med seg sine tilhørigheter.

Selv ikke involverte kan levende forestille seg det kaos som oppstod i dagene etter denne hendelsen. Trusselen om at noe lignende ville skje kontinuerlig i påfølgende helger, gjorde frustrasjonen bare mer omfattende. Det vi ikke visste da, var at dette bare var barnemat i forhold til det som senere skulle komme.

I begynnelsen av desember har kanarierne en av sine få muligheter til å reise hjem før jul, da faller nemlig hele 3 fridager sammen med en helg. Mange velger å hilse på foreldre, barn og venner på fastlandet. I tillegg har vi en gledlig strøm av tilreisende turister til Gran Canaria som alltid i førjuls tider. Det var da det gikk ut et bud over Europa, at de ekstemt godt betalte flygelederne hadde tatt en omfattende pause i arbeidet og lagt ned dagens tjenestegjøring – rett over disk! De uheldigste fikk denne beskjeden mens de satt i et fly på vei fra Skandinavia til f.eks. Gran Canaria. Noen hadde rukket en 2-3 timers flytur og nådd Storbritannia før de fikk snu i luften og vende nesa hjemover igjen.

Det er første gang i det spanske demokratiets historie at det i landet ble erklært unntakstilstand. Den er forlenget til 15. januar slik at juletrafikken forhåpentligvis skal gå som normalt. Da har de fleste kommet seg til og fra sine hjem i julen, og de ”hellige tre konger” har vært på turnè og besøkt de fleste spanske hjem, der de spiser masse spanske julegotter som ”turron” og drikker champange. I den utstrekning noen har utmerket seg i feil retning får de en kull-klump lagt i skoene, mens de som fortjener en utmerkelse har fått det i form av gaver og gleder av ymse slag.

På samme måte som nissefar, tyr de tre hellige konger til trygge, primitive framkomstmidler, og viser med det at de ikke stoler på hverken Iberia, spanske flygeledere eller sentral europeeres kunnskap om snømåking. På den måten unngår de også å måle og veie håndbaggasjen, ta av seg belter, spenner, klokker, støvletter, få kofferten etterlatt på flyplassen, evakueres på grunn av bombetrussler og betale dyre dommer for overvekt!

Godt nytt fly-år!

Shopping gleder - og andre julegleder!

2010-12-02T10:01:00.000-08:00

•Det er ikke bare i skisporet vi skandinaver er best (før kunne man skrive nordmenn, nå må vi ta med svenskene i betraktningen) , vi er også snart verdensmestere i en annen vintersport – nemlig julehandel. Til de grader at det er rart vi ikke blir overtrent nå i disse førjuls tider.

Det varsles om skyhøye rekorder fra de mange kjøpesenterne rundt om i Norges land. Og Sverige ligger på hjul . Vi handler som aldri før! I Sverige leser vi; ” Handeln siktar på nytt rekord – igjen. I jul shoppar vi för 64,7 miljarder! Varje år säger många att de ska hålla igjen på julklapparna och maten. Trots det förutspår Handels Utrendingsinstitut, HUI, nytt rekord för julhandeln även i år.

Nordmenn holder igjen på forbruket fra januar til november, men da slår vi ut håret! Handelsnæringen venter 5% vekst i desember. Hovedorganisasjonen for handel og tjenester , HSH, anslår en totalomsetning på 48,5 milliarder kroner, eller enklere beskrevet, ca. 10 000 kroner på hver. Svenskene regner man med at vil handle for ca. 7 000 kroner hver – men så er jo alt så mye billigere i Sverige!

Bortsett fra juleribba da. Den har matvarekjedene delt ut på billigsalg hele høsten, til under 20 kroner kilo`en. Nå er det ikke så mye som en fleskesvol igjen til jul, og de fleste har vel i ærlighetens navn gått lei av både ribbesmaken og tilbehøret vil jeg tro. Da kan det være godt å ha et par Pizza grandiosa på lur i fryser`n! I og for seg skal nå staten trø tell og redde jula sies det. Skulle bare mangle med en finansminister fra Hedemark.

Det er akutt mangel på ribbe til jul, og nå kan det være for sent å importere ribbe. Statens landbruksforvaltning setter ned tollsatsene slik at det skal være billigere å importere ribbe fra blant annet Tyskland og Finland.
Det påstås at det vil mangle 400-500 tonn ribbe i det norske markedet frem til jul. Det forutsetter i og for seg at folk har spist ribbene de har kjøpt, og ikke bare lagt dem i fryser`n? Tollnedsettelse for å hindre alvorlig markedsforstyrrelse har blitt gjort tre ganger tidligere siden 1995. Forrige gang det var for lite ribbe og man måtte sette ned tollsatsene var i 2002.

Staten kutter tollsatsen på ribbe fra 65 kroner til 30 kroner i perioden 30. november til og med 23. desember. Og det betyr at vi må fortære importert gris på selveste julaften. Det vil i alle fall være en strålende unnskyldning for alle de som ikke får sprø ribbesvor!

Det ryktes også om at akevitten begynner å ta slutt i vinmonopolets hyller, undrer om staten setter ned tollsatsene også der. Hvorfor prioritere svin framfor sprit?
Med andre ord har vi ikke bare handlet bort jula i forvei, men vi har jammen også fortært hele høytiden før adventstida har begynt! Dessuten nøyer vi oss ikke med å slikke tallerken ved eget bord. Stadig flere søker nostalgisk julestemning i andre land i ukene før jul. Kortreiser til ”stemningsbyer” som Krakow, Lübeck , London og Wien viser en økning på hele 20 prosent. Aldri før har flyselskapene lokket med lavere priser. Såkalte julecruise (?) til Danmark og Tyskland viser også et klart oppsving (eller svingom) med en vekst på 15 prosent i forhold til 2009.

Gledelig er at markedet viser en økning på 10% til reisemål som bl.a. Kanariøyene. – Julereisene blir i 2010 blir en ”all time high”, til tross for at det er flere arbeidsdager enn på lenge. Det meldes at rundt 275.00 nordmenn reiser i ukene før jul, og på det bruker de til sammen en milliard kroner.

Søta bror melder også at ”Julstressade svenskar föredrar Gran Canaria”. Videre melder svenske touroperatörer at; - Inför jul och nyår ökar resebokningarna med 30 procent och svenskarnas absoluta favorit för julfirandet är Gran Canaria. Framförallt vill vi fly från julstress, mat och julklappar.

Att resa bort över jul är för många svenskar i dag en lika självklar del av jultraditionen som julskinka och julgran. I år ökar bokningarna över jul med 30 procent och det är en trend som har hållit i sig i flera år.

När resbyrån frågade sina kunder varför de reser bort över jul svarade 43 procent att de vill fly från all julstress med matlagning och julklappar. 34 procent vill komma till värmen och sju procent vill slippa fira jul med släkten.

For slekten er verst! For de som ikke har sett den svenske filmen; ”Tomten är far til alle barna”, så anbefales den på det varmeste. Få andre filmer kan lette slik på stemningen i en ellers trangbodd romjulstid.

For de av dere som leser dette, gratulerer vi med en velsignet juletid på Gran Canaria, og ber dere observere at Gran Canarias største kjøpesenter hittil har åpnet med hele 90 000 kvadratmeter shoppingmuligheter!

God Jul!

Ryanair i full storm

2010-11-03T07:19:00.000-07:00

Den tynne, sprudlende mannen med ryggsekk som spretter inn på pressekonferansen kan utvilsomt påminne deg om komikeren Mr. Bean. For mange mennesker forbindes han ikke med festligheter i det hele tatt, selv om mange av hans utsagn ikke helt har blitt tatt på ramme alvor.

Ryanair`s sjef Mr. Michael O`Leary mener at to piloter i cockpit er en for mye, han vil ta betalt av passasjerene for deres totalbesøk og han skapte liv og røre da han tok bort papirbilletter, fikk folk til å betale for sin baggasje, serverte gin&tonic i små plastposer. Dessuten setter han sin ære i punktligheten, og spiller små truddelutter gjennom høyttaler systemet om Ryanair lander på tid! Det er forresten en av hans få latterfremkallende påhitt.

Mr. O`Leary har siden flyselskapet Ryanair startet i 1985 i Dublin, Irland av Tony Ryan, den gang med 25 ansatte, skapt mange og skarpe reaksjoner i flybransjen. Selv om han til stadighet forsvarer seg med å fastholde at han respekterer gjeldende normer og regler, vet både hans motstandere og medspillere at han drar det meste til ekstrem`en , og ikke minst i økonomisk riktig retning for sitt selskap.
I flybransjens vanskeligste tider noensinne har Ryanair hatt en fantastisk ekspansjon og tjener dessuten penger!!!! Selv om deres metoder har vært kontroversielle ,mye omtalte og kritiserte, har de utvilsomt sørget for å gi mange mennesker en ny mulighet til å reise. Ryanair har dessuten skapt utrolig mange arbeidstilfeller, både dirkete og indirekte. I dag har Ryanair mer enn 8 000 ansatte og forventer fly 73,5 millionerpassasjerer inneværende år. Ryanair opererer 1 400 flyvninger om dagen, har 44 baser, 1 100 lavpris ruter mellom 27 land, som knyter sammen 160 ulike destinasjoner. Bare så det er sagt!!!

Mange mindre og ubetydelige flyplasser rundt om i Europa som slet med å holde hodet over vann, speiler seg i dag i glansen over Ryanairs suksess. Mange var sågar lagt døde, og ble blåst liv i takket være lavprisselskapet Ryanair. Den store aktøren skaper stadig nye arbeidsplasser for folk som bor utenfor storbyene. Tenk flyplassdrift, flyplassbutikker, cateringselskaper, handling selskaper etc. etc.
Ryanair med sin kontroversielle drift, har dessuten vært et forbilde for en flybransje som ikke trodde det var mulig å drive økonomisk forsvarlig uten til stadighet å øke bilettprisene, eller også klamre seg fast i en monopolsituasjon. I kjølevannet av Ryanair som fantastisk nok, kunne tilby billetter til ”O”kroner, lærte en hel flybransje at konkurransen om passasjerene kunne ligge på et helt annet plan. Plutselig ble Europa full av lavprisselskaper, noen mer i navnet enn i praksis, men dog – Ryanair revolusjonerte flybransjen!

Nå raser LO og fagforeningene mot Ryanair. De ønsker å boikotte deres flyvninger , og oppmuntrer oss til å følge etter. Hvorfor? Jo fordi de mener Ryanair er et kynisk flyselskap som utnytter sine ansatte. Det dras fram at Ryanair har eierinteresser i 4 bemanningsselskaper som leier ut personale til Ryanair. Lønnen blir utbetalt i euro og skatten betalt til Irland (det siste skal visst være fordelaktig). Man får ikke lov til å organisere seg og man blir oppsagt etter advarsler om å komme for sent på jobben(?). Man får kun betalt for timene i luften, ikke etterarbeid, forsinkelser og innstilte avganger.

Er det omsorgen og sympatien til de ansatte LO og fagforeningene så sterkt gir uttrykk for, eller er det konkurransen de er redd for ? Se hva fagforeningene har gjort med SAS? Hvordan skal LO og fagforeningene få folks støtte i sine krav i flybransjen, om andre selskaper skaper ekspansjon og økonomisk vekst ved å jobbe mer og kreve mindre?

Kan det være slik at det tross alt finnes en sunnhet i Ryanairs drift? Ryanairs få ansatte som uttaler seg til pressen vil være anonyme, fordi de er redd for represalier, sier LO og fagforeningene. Men selv om de på direkte spørsmål kunne tenke seg å få mer betalt, svarer samtlige at de liker jobben, de liker å fly og oppleve nye ting og de liker sine kollegaer .

Lønningene er svært gode for ungdommer fra Øst-Europa, og det er mange av dem ansatt i Ryanair. LO og fagforeningen attakkerer derfor sikkerheten , et ømtålig punkt for de fleste. Vi kan sitte trangt, betale for toalettbesøk, klare oss med håndbaggasje osv. men sikkerheten om bord den leker vi ikke med!
Nå påstås det at sikkerheten blir svekket om kabinpersonalet og pilotene må gå rundt og tenke på hvordan de skal få endene til å møtes. Skal de i tillegg måtte gå på jobb om de har en rennende nese, fordi de ikke kan tillate seg økonomisk å ligge hjemme under dyna, ja da kan følgene bli katastrofale. Har man ikke en sterk fagforening i ryggen, ja da kan hvem som helst miste sikkerhetsbegrepet???
Nei, vet du. Jeg tror at ungdommer i sin beste alder, som trives i jobben og trives med sine kolleger utgjør en mye mindre sikkerhetsrisiko enn folk som har hatt samme jobben i en mannsalder. Det er kun fagforeningen som holder ryggraden oppreist til tider, og man er etter mange års rutine lut lei både arbeidsplass, kolleger og ikke minst passasjerer. Forstålig nok, men sikkerheten blir ikke bedre av at høye lønninger og mange års opparbeidede fordeler i jobben, ikke kan matches med noen annen jobb, alderen tatt i betrakning!

Slik har reiselivsbransjen alltid vært. Et springbrett for ungdommer som tar
utfordringen på ramme alvor, men som samtidig ser en unik mulighet for eget velbefinnende. Et plattform du kan bygge videre på i livet og som gir deg en bred erfaring i service- og menneskekunnskap. Du får reise og oppleve – og dessuten får du betalt i tillegg. Litt som å være au-pair, reiseleder og guide.

-Det er frivillig å jobbe for oss, sier Michael O`Leary og trekker på skuldrene!

Det er ikke alt norskt som glitter....

2010-10-05T04:24:00.001-07:00

Hva har skjedd med den fine ferieøya vår, det lille paradiset som ubekymret ligger og skvulper i Atlanterhavets vugge. Øya med politisk og værmessig stabilitet, lang og god erfaring med turisme, og en sol som varmer passelig varmt hele året? Spanjolenes sjarm har vi kunnet holde på armlengs avstand, og deres manglende språkkunnskap har gjort vår vikingetokt så mye enklere. Mangel på kulturelle tilbud har gitt oss muligheten til å bare late oss gjennom ferien her, uten dårlig samvittighet. Tilhørigheten har økt i takt med antall besøk på øya og deres mañana, mañana mentalitet har vært en fornøyelse å stifte bekjentskap med. Mange har dessuten pakket den sistnevnte mentaliteten ned i kofferten og latt den få en sentral plass i hjemlandet!

At det på sydligere breddegrader, og i den latinske mentaliteten figurerer en lumsk korrupsjonstendens vet vi jo fra italienske mafia filmer. På den annen side er det ingenting vi behøver å bry oss med annet enn på markeder og i elektroniske forretninger, der vi alltid føler oss lurt. Det å prute, og sitte igjen med følelsen av at det var spanjolene som ble lurt, er kanskje det lengste steget den gjennomsnittlige sydenfareren har gjort for å forstå spansk kultur!

Men nå sprekker fasaden, og ferieparadiset Gran Canaria blir gjenstand for mye offentlig grums. Den senere tiden har massemedia mesket seg i å stille spørsmålstegn ved hva som egentlig foregår “der nede” som flere uttrykker det? Dette solens mekka som virker som fluepapir på nordboerne? Har den fredlige plassen blitt et paradis for store finanshaier som ønsker å lure oss ikke alltid like edrulige nordmenn??

Drikker Ola Nordmann så store mengder alkohol fra morgen til kveld, at ungene springer rundt for lut og kaldt vann? Flykter de fra et trøbblete liv hjemme, bare for å møtes på festlige strandpartys i syden, der alle skilter med ny identitet og kan smykke seg med akkurat den yrkestittelen de drømmer om? Lever de på trygd og bidrag hjemmefra, mens de starter oppfinnsomme konsulentbyråer der de hjelper andre landsmenn å finne sin vei gjennom den spansk jungelen, slik det stod i en annonse her om dagen? Mister vi konseptene så fort vi setter beina på spansk jord?

Nordmenn i Norge våkner opp med førstesider i dagspressen som forteller om voksenes høylytte krangel ved den norske skolen på Gran Canaria. Lærere føler seg trakkasert og står plutserlig med det de mener er en ugyldig oppsigelse i hånden. Noen blir sågar kastet ut midt i undervisningstimen. Dyre leilighetskomplekser som aldri blir ferdigstilt seiler under falsk flagg og blir solgt til nordmenn, som dermed har tapt sine penger for alltid. Desperat snakkesalige ungdommer praier deg på gaten og inviterer på champange og gratis taxi, og før du vet ordet av det har du betalt deg inn i en ferieklubb som aldri kommer til å innfri forventningene.

Er dette spanjolenes feil?? Hvem lurer hvem??

Syden illusjonen har blitt omvandlet til et rottehull - og alle er ute etter å ta rotta på stakkars nordmenn!!! I følge førsteside oppslagene er det ingen her som lever i fred og fordraglighet. Vi lurer og blir lurt! Hele Ancorasenteret har høy promille, og alle snakker norsk! Norske eiendomsmeglere, norske investorer, norske utbyggere, norske flagg, norske butikker, norske leger, klubber, barer, restauranger og norske kunder!!!! Og enda er det nordmenn som blir lurt!!!

Takk gode Gud for den norske Sjømannskirken!!!!

Tror det er på tide å forandre fokus!! Etter at den globale finanskrisa var et faktum, og alle gikk rundt med smerter etter et felles mageplask, gjorde vi nordmenn et stort nummer ut av vår egen raske helbredelse. Alles oppmerksomhet er derfor rettet mot de rike vikingene som betaler hudløse summer for å eie sin egen plass i solen. Til og med den kjente fotballspilleren David Silva (Manchester City) ringte meg her om dagen, og ville bygge leiligheter i Arguineguin til nordmenn!!

Nordmenn har blitt fritt vilt - og eksponerer seg mer enn gjerne! Kanskje har de blitt litt mer brautende med årene, litt mer eplekjekke og noen centimeter mer storkjefta? Å være norsk er ikke et kvalitetstempel i seg selv! At vi blir lurt kan ved nærmere ettertanke vise seg å ha opphav i at vi var så lure at vi lurte oss selv!!!

Å etablere seg i Spania blant spanjoler er ikke det samme som i Norge. Verken som trygdet, pensjonist, arbeidstaker, utbygger, investor, oppkjøper, megler eller konsulent. Å være kunde i Norge er heller ikke det samme som hjemme. Spanske lover og regler er det som gjelder, uansett fargen på flagget som henger utenfor døren. Kanskje vi alle har glemt det i vår iver etter å overta eierskapet av den spanske ferieøya!!??

Istedet for å lære oss å “ta en spansk`en” , så la oss istedet utøve litt respekt og kanskje skape en “vær varsom plakat” over anbefalt beteelsesmønster. La oss beholde Gran Canaria som et ferie- og fritidsparadis, og ikke forvandle det til et rotte-reir slik det nå blir fremstilt i media. I den grad vi vil drive norskt, så gjør det med stil og spill med åpne kort!

Og til dere turister - Tro ikke det er norskt alt som glittrer. Eller rettere sagt, Det er ikke alt norskt som glittrer!!!!!!

Jimmy Jump spanjolen med nisselue som stjal showet

2010-06-02T10:01:00.000-07:00

Det tok vel litt tid for de fleste, ja, mange forstod vel ikke at Jimmy Jumpikke var en del av det spanske bidraget i Eurovision Song Contest, før han løp ned trappene fra scenen og ble tatt hånd om av sortkledde vakter- og det hele var over!!
Det oppstod et øyeblikks forvirring. Spanias bidrag ”Algo pequenito” hadde et kor utkledd som klovner i ulike varianter. Plutserlig dukker det opp en klovn til på scenen og vifter i armene. Det kunne like godt vært en del av opplegget! Men da han forsvant like fort som han kom inn, dukket det opp en kopi i bakgrunnen av den spanske artisten Daniel Diges. Han så ut som han mimet en tekst han ikke riktig kunne, og jeg var hellig overbevist om at nok en ubuden gjest hadde inntatt scenen. Det var først da Spania fikk repetere sin “preformance” at jeg forstod at sistnevnte skulle være en del av showet.

Etterpå skulle det vise seg at Jimmy Jump ikke var en full engelskmann eller en dritafull nordmann som hadde inngått et idiotisk veddemål med kameratene- noe han skulle angre på idet øyeblikket morgendagen og alkoholrusen byttet plass med tømmermenn og rusens uovervinnelige tro på seg selv. Nei Jimmy Jump hadde planlagt det hele siden lang tid tilbake. Rettere sagt så lever og ånder han for slike stunt.

Mens noen slenger seg ut fra bergsveggen i fritt fall, andre klatrer opp på fjelltopper, får Jimmy sitt adrenalin kick og sin intense følelse av frihet ved å ”saltar” (hoppe) over barrierer som tar ham inn på arenaer der store menneskeskarer har valgt å rette sin oppmerksomhet. Han vil ha ”fame” som han selv uttrykker det!! Og for det løper han for livet inn på fotballarenaer, tennisturneringer, Formel-1 løp, og nå også Melodi Grand Prix 2010.

Jeg kjenner at jo mer jeg leser om denne 36-årige mannen, jo stoltere blir jeg av at han valgt akkurat MGP i Oslo. Det er nesten så jeg blir fylt med ærefryd. Jimmy Jump selv forteller at han gjerne mottar ideer om hvor han burde dukke opp uanmeldt og uten invitasjon, men presiserer at han er veldig selektiv i sin utvelgelse!! Men nå ble det altså Oslo og Norge!!

Han har dårlig råd, og behøver sponsorer. Det er ingen billig aktivitet han driver med. Det inngår både reiser, overnattinger og dyre inngangsbilletter. Fortjenesten er null og strafferammen kostbar. Det inngår i utførelsen av stunten at han blir tatt, den konsekvensen er han inneforstått med. I Norge skulle man være grei og kun gi Jimmy Jump en bot (15 000 nok) ,men det hadde nok vært mer humant å gi ham et lengre opphold i Norge med gratis kost og losji på en av våre trivelige anstalter. Nå må han istedet finne en måte å dekke gjelden til den norske statskassa på. Sure penger, men vel verdt et stort øyeblikk av ellevill lykke og et frihetsrus bare fartsidioter på toppnivå kan drømme om å være i nærheten av.

Jimmy Jump har et sympatisk utseende og er vel det man må kalle en ”mann som ser bra ut”. Han snakker engelsk bedre enn en gjennomsnitt spanjol og har en yrkesstolthet mange kan misunne ham. Han han drømmer om berømmelse og oppmerksomhet er en drift han deler med mange mennesker. Følger man med på reality program vil man fort oppdage at de fleste er villige til å gå mye lenger enn Jimmy Jump for å få sine drømmer oppfylt. Dessuten er han harmløs og ikke så lite sjarmerende. Noe man ikke kan beskylde alle svenske hollywood fruer, robinson deltagere og baren folk å være.
At han denne gangen valgte å dukke opp i MGP, har forhåpentligvis gitt ham den oppmerksomheten enn han ønsket seg. For hele MGP sirkuset er jo preget av ”jimmy jumps” varianter som sloss om oppmerksomhet og berømmelsens øyeblikk. Og må det hysteri og ”funny haircuts” til, gjerne på bekostning av det som var utgangspunktet for MGP, nemlig slagermelodien så gjør man gjerne det for å føle øyeblikket – akkurat som Jimmy Jump!!! Jimmy, eller Jaume Marquet som han heter, er i alle fall ærlig om sine hensikter, og legger ikke skjul på hva det er som driver ham, nemlig drømmen om å stå i sentrum for alles oppmerksomhet, higen etter strålkasternes lys. Og det gjør han uten å utlevere sjela si, uten å kaste ut falske beskyldninger, snakke nedsettende om andre, angripe ex-en eller andre trakasserier og offentlige grublerier som de fleste andre av dagens celebriteter får gjennom de mange tv-program som daglig sendes verden over.

Og hva er MGP – om ikke en suveren arena for idiotiske stunt. Det er jo selve grunnlaget for arrangemanget. Den europeiske konkurransen i hits og slagere har gått en lang vei forbi det som var utgangspunktet for MGP. Slik avstemmingen foregår er det uten tvil de land som har flest innbyggere boende utenfor landets grenser som har størst vinnersjanser. Om alle nordmenn på spanske solkysten og i Arguineguin hadde brukt sin mobiltelefon flittig lørdag den 29. mai kunne det ha løftet norske Didrik mye lengre frem i køen. Det blir også for forutsigbart når TV-komentatorer rundt om i verden kan forutse hvem de enkelte land gir sine største poengsummer til. Og det dessuten viser seg å stemme! Er det da kvaliteten på sangen som bedømmes eller er det den enkeltes nasjonalfølelse, tilhørighet, politisk- og kulturell sympati?? Det verste er nok at noen få utvalgte nasjoner får ”walk over” direkte til finalen fordi de skriver ut feite sjekker, og betaler seg inn i gamet.
Også er det alle lånte fjær, komiske kreasjoner, vakre halvnakne kvinner i underdanende roller, lær og plastikk i kombinasjon med folklore og vakre kroatiske hollywoodfruer, i et alt mer desperat forsøk på oppmerksomhet og å forlede oppmerksomheten bort fra selve utgangspunktet for MGP.

Likevel er det noe med dette sirkuset som drar forbi en gang i året, og etterhvert har fått mange ekstraforestillinger i form av delfinaler og masse andre yippo som kan knytets opp mot arrangemanget, og som kan fange TV-seerene. Alt dette har en magisk kraft og vekker glede, harme, irritasjon og ekstase blant folk flest. Det meste med MGP kan diskuteres, og det gjør det!

Men nå har altså Jimmy Jump i noen få sekunder klart å stjele oppmerksomheten til opp mot 120 millioner seere, med en katalansk topplue og et ekte gledesmil over hele ansiktet. Jeg kan ikke annet enn å more meg stort, samtidig som jeg som nordmann bosatt i Spania er veldig takknemlig for at Jimmy Jump ikke kom fra Toten og hadde en ekte norsk nisselue. Jeg synes det er deilig befriende at Jimmy er spansk og at han valgte å dukke opp under Spanias innslag – noe annet hadde blitt vanskerlig å leve med!

Det skulle ikke forundre meg om Jimmy Jump har sikret seg billetter til de viktigste fotballkampene i Sørafrika også. Det kanskje kan gjøre fotballen verdt å titte på...

SPANJOLENE HOLDER SEG I ALLE FALL TIL HISTORIEN!

2010-04-05T09:47:00.001-07:00

Mens de som leser dette har fått tilfredsstilt sitt ønske om å føle sanden mellom tærne og solen brenne i nakken, er vi mange som drømmer om hvite fjellvidder, appelsiner, kvikklunsj og sterke solstråler i hytteveggen.

Påskequiz og stabler med krimbøker er drømmen noen forbinder med Påsken, mens andre igjen lengter etter asfal t og tomme byer. Uansett, de fleste forbinder Påsken med noen etterlengtede fridager fra jobben.

I Spania derimot er Påsken, Semana Santa blant de mest rotfaste feiringer som finnes. En feiring med mange hundre års tradisjon, der Kristi lidelse og død markeres til det skremmende. Så fort karnevalsdagene er over, starter forberedelsene til Påsken i alle spanske hjørner. Karnevalet er siste krampetrekning av overdådighet før fastetiden. I alle fall slik det er ment å være. Lik Jesus som tilbrakte 40 dager i ørkenen, går kirketro spanjoler inn i en sjelig forberedelse av det katolske årets høydepunkt.

Gatene i de fleste byene og landsbyene forvandles til scene for relgiøs glød og hengivenhet, der sorgen over – og minnet om Kristi død blandes med musikken, kunsten, fargen og folkesjela. Det skaper en magi over de mange prosesjonene, de høytidlige opptogene der store menneskemasser følger de religiøse ikonene.
Relgiøse figurer, avbildninger og ikoner av Jesus Kristus og Jomfru Maria, reaistiske og mange ganger mersterlige ikoner som kan være opp til 500 år gamle, bæres ut i gatene så de kan ses av tusenvis av mennesker, som beundrer dem med hengivenhet og respekt. Dette skjer hver dag fra Palmesøndag til og med første Påskedag. Hos mange utløser det faktum å se disse ikonene en slik emosjonell berørelse at de begynner å gråte uhemmet.

Alle deltar i et slags rollespill som lokker frem ekte følelser.
Alle elementer i feiringen vektlegges. Spanjolene får det inn med morsmelken. Tradisjonen overføres fra besteforeldre til barn og barnebarn. Tradisjonen stammer fra middelalderen og skulle markere at katolismen var den ekte kristendommen, mens lutheranere og protestanter var kjettere. Brødreskapet (las hermandades) som bærer figurene i prosesjonene, har sin opprinnelse i yrkeslaug, ofte håndverkere av ulike slag. Hver kommune har forskjellige brorskap. Som regel velger man tilhørighet etter der familien tidligere har vært. Brorskapene er religiøse samfunn som viser seg felles bare i Påsken. De er knyttet til helgner, og framstiller hver sin del av budskapet fra lidelseshistorien. Når det ikke er Påske og prosesjoner deltar brorskapet med humanitært arbeid i lokalsamfunnet.

Selv om hodeplaggene til brorskapet kan få det å gå kaldt nedover ryggen på utenforstående, finnes det ingen politisk agenda eller mystiske ritualer knyttet til brorskapet. Hodeplaggene til brorskapet er heldekkende hetter og kan direkte assosieres til Ku Klux Klan. Hettene skal i stedet symbolisere og faktisk gi anonymitet. I prosesjonen utøver man gjerne botsøvelser overfor sin skaper og Gud!
Prosesjonene består av prangende vogner med tablåer fra lidelseshistorien som dekkes av blomster og bæres av et førtitalls beærede unge menn. Med verdighet skal Jesu gang mot Golgata billedgjøres. Om og om igjen! Prosesjonen Palmesøndag er til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Da står palmeblader i sentrum. Utover uken kommer Skjærtorsdag og Langfredag som høydepunkter i selve lidelseshistorien. Langfredag har ofte en taus prosesjon. Det viktigste blir likevel Påskedag til minne om Jesu oppstandelse. Dette er den absolutt viktigste høytiden i den katolske kirke, slik den burde være i hele verden, sier vår kanariske forteller.

Han tilhører selv brorskapet. La Semana Santa betyr ”den hellige uka”. Men som alltid når det er fridager og folk samles i gatene er det for spanjoler, og katolikker flest en anledning til fest! Og fest uten ”copas” og glede er uaktuelt for dette livsglade folkeslaget, selv om budskapet bak markeringen er tung og trist.
Spanjolene er fabelaktige på å flette sammen en folkefest med det religiøse budskapet uten at noen ville kalle det dobbeltmoral. Det ville være som å banne i kjerka.

Begivenheten rundt Jesu død og oppstandelse tar ikke slutt før Kristi Himmelfartsdag. Perioden fra Påske og fram til denne dagen kalles på spansk for Pasqua. Feiringen av den katolske Påsken kan virke voldsom og annerledes på oss utenforstående, men er en kulturhistorisk reise det er verdt å få med seg.
Husk at det er vi skandinaver som forsøker å skape et skjevt bilde av skaperverket og lidelseshistorien ovenfor nye generasjoner.Vi begynner så vakkert med Adam og Eva. Videre innbilder vi barna at ungene kommer med storken og for å glede Jesus på fødselsdagen så dumper det ned en mann gjennom pipa og ned i peisen. Han har hvitt skjegg , rød lue og er altfor varmt kledd for å komme fra Jesus trakter. Videre for å markere Jesu død, lidelse og oppstandelse smykker vi huset med avbildede høner og lar ungene markere høytiden med å lete etter et egg med smågodt i(?) !
Spanjolene holder seg i alle fall til historien!

Å dele ut en gratisavis mottas ikke alltid med takk!

2010-03-03T04:18:00.000-08:00

Å dele ut en gratisavis mottas ikke alltid med takk! Avisa du nå holder i hånden har levd og overlevd konjukturer, stadig økende papirpriser, konkurrenter, sviktende annonsefaktureringer og andre små og store utfordringer i en 12 års tid. Men vi lever!!! Aldri har vi vært mer etterspurte enn nå, og den trykte utgaven forsvinner fortere enn blekket rekker å tørke. Telefonsamtaler fra folk som venter på ”neste nummer” og stadig økende antall abonnenter hjemme i Skandianvia, vitner om at avisa blir lest. Det gleder vi oss meget over!

Men vi har forstått at vi ikke bare gleder men også opprører våre lesere.
Vi skriver med for små skrifttyper mener noen. Svenskene synes det er for mange artikler på norsk. Nordmenn synes det er unødvendig å ha med svenske artikler overhodet. Danskene simpelthen elsker oss! Alle vil ha en gratis avis, men synes det minste vi kan gjøre er å ”stifte avisen”. Turistene synes annonsene er nyttige og informative. De fastboende synes det blir for mye annonser…!!! Annonsørene som konkurrerer vil ikke trykkes på samme side, men alle vil på høyre side. Noen er sinte og opprørte. Noen føler seg lurt. Andre føler seg truffet! Alle vil at vi skal ta opp deres sak i Dag& Natt. Mange skryter og liker at vi tar opp og kritiserer aktuelle tema, andre synes vi burde holde oss til solskinnshistorier og i større grad skjerme turistene for negative ting som skjer på øya. Vi rører og berører. Det gleder oss!

Dag & Natt trykkes i 20 000 eksemplarer. Om hver avis blir lest av 2 personer, treffer vi 40 000 skandinaver på Gran Canaria hver måned. Ikke alle kan like alt vi presenterer, noen vil ha mer, noen vil ha mindre. Noen vil ha web, noen vil ha facebook og noen vil ha avisa rett hjem i posten. Noen vil ha sine egne historier på trykk, andre vil ikke nevnes. Noen synes vi bare burde vite, andre mener de vet bedre!

Noen blir så ettrende forbanna på oss at vi blir kastet på dør. Kanskje har vi trykket en annonse de vil gjerne skjerme sine gjester for. Det kan seg konkurrenter eller andre som svekker deres salgsevne. Kanskje vil de bare styre den informasjon som kommer ”deres gjester” til hende?

Vi vet at statestikk sidene våre blir brukt i profesjonell sammenheng. Pressklipp sidene våre har gitt enorm positiv kritikk, likevel mener noen det er dumt å skrive om negative tendenser i lokalsamfunnet. Andre ber om mer fra lokalmiljøet mens de fleste elsker Lines guidede turer. Svenskene synes at signaturern ESC burde stå fram med fullt navn. Mange opplever restaurangene vi skriver om annerledes enn oss. Noen jobber aktivt med å tipse oss, og de fleste har en kommentar til lederen!

Som sagt; ikke alle tar imot en gratisavis med takk! Vi tar all seriøs og konstruktiv kritikk opp til vurdering. Vi er hele tiden i utvikling og innser at vi har et forbedrings-potensiale i alt vi gjør. Derfor vil vi så gjerne dele med oss alle synspunkter som dere lesere sitter inne med. Vi har laget en blogg der lederen blir lagt ut hver måned på nettet, og hvor alle kan gå inn å få utløp for skrive-trangen og leselysten. På den måten kan dere skrive kommentarer men også lese hva andre skriver og få kommentarer på det. Vi har også laget en mulighet for alle dere som har fotografert ferieminner til å dele dem med Dag& Natt`s lesere på nettet.

På denne måten håper vi at alle våre engasjerte lesere ikke bare finnes der til glede for oss, men også til glede for hverandre! Skriv til oss...

DEN ENKLESTE ER OFTE DET BESTE!

2010-02-02T09:16:00.000-08:00

Selve uttrykket “kvalitetsturisme” har vært mye omdiskutert, og lite akseptert av denne avisen tidligere i ulike sammenheng. Utrykket har ikke minst vært brukt av kanariske politikere når de forsvarer videre utbygging av 5-stjernes giganthotell, et utall golfbaner og spa-anlegg!

Nå har uttrykket kommet til sin rett igjen, når lokalpressen setter søkelyset på solsengene som tilbys turistene på stranden i Playa del Ingles. Med all rett mener de at det kun er “fillene” igjen av det som engang lignet på solsenger og parasoller til utleie for solhungrige turister. “Kvalitets turismen” krever bedre kvalitet og høyere standard, mener de.

At solsengene er falmet, plastikken skjør og vevet i stoffet fulle av hull og revner er et faktum. I tillegg gir både lukten og synet av gammel Hawaiian Tropic sololje et ulekkert inntrykk. Parasollene minner og gammel, bleket badetøy som elastisitenen har forlatt, og som minst av alt kan brukes til å skjerme for solen! Mens kommunen svarer at de ikke har penger til nyinnkjøp, blir turistenes utstillingsvindu ar Gran Canaria, noe som minner om en slitt turistbrosjyre.

Selv sier de brunbarka solstolutleierne at de heller burde betale turistene for å legge seg på solsengene, istedet for å forlange dagleiepriser av våre sårt trengte turister. De som står fram i pressen vil helst være anonyme, da de er redd for represalier fra arbeidsgiveren. Dette er flaut!!! De fleste turister som er villige til å betale 2,50 euro for en seng, ber straks om å få en uten hull og skavanker. Det er bare det at de ber om det umulige - det finnes ikke en hel solseng å oppdrive, sier de fortvilte utleierne til pressen. - Dessverre befinner vi oss i en umulig
situasjon; vi forstår kunden så godt, men kan ingenting gjøre!

Siden 1997 er selve forretningsdriften direkte underlagt kommunen, derimot står utleierne (tilsammen 54 personer) på lønningslista til et firma som heter Perfaler Canarias SA. Her foregår det som vanlig en hel masse grums vi vanlig dødlige ikke forstår. En dom i høyesterett (Tribunal Supremo) fra februar 1997 pålegger man kommunen å fortsette å legge ut denne tjenesten på anbud, til den grad at alle anbud som er lagt inn før kommunen tok over driften, også skal tas i betraktning.

Selve utleieaktiviteten på stranden genererer 4 millioner euro i året, mens stranddepartementet (Concejalia de Playas) som er pålagt å renovere materialet og garantere for kvaliteten på servicen, alltid gråter over sitt lille budsjett som ikke strekker til for å kjøpe nytt utstyr. I skrivende stund skal dette tema opp på tapeten på arbeidernes foreningsmøte i Maspalomas. Om man da ikke kommer til enighet, vil den trolige konsekvensen bli en streik, hvilket straffer turistsektoren om mulig enda mer.

Dette er bare en av mange tilsynelatende “små” problemer som direkte berører våre kjært trengende turister på denne øya. Dessuten burde det være et greit problem å løse, rent ut sagt over natten. Effekten vil være synlig direkte og hver enkelt besøkende på stranden vil være berørt i positiv forstand. Gudene skal vite at vi står ovenfor andre og mektigere problem, som enn om viljen hadde vært til stede, vil ta år å rette til eller se effekten av.

I stedet har vi akkurat vært gjennom noen dager i januar da alle politikere, sammen med alle direktører og underdirektører, samt deres sekretærer forlot Gran Canaria og alle problem for en stakket stund. De dro på Fitur!!! Ja, ikke misforstå ordet - Fitur er nemlig den årlige turistmessen i Madrid! Det er kanskje den eneste gangen kanarierne forlater øya, man da gjør de det også til gangs. Da stopper maskineriet opp, ingen blir fakturert, ingen får betalt, alle telefoner er slått av og øya opplever en slags unntaktstilstand. Fitur er i stor grad skapt og gjort for “gutteklubben rask”. Det konsumeres industrielle mengder vin, ost og skinke, samt at Madrids prostitusjonindustri får en oppblomstring det aldri snakkes høyt om. Nå skal det vel om sant skal sies, nevnes en og annen som i beste mening forsøker å markesføre Gran Canaria som turistøy, og håper at slagord som “No to winter” vil få halvt ihjel frossene nordeuropeere til å løpe inn på reisebyrå og kjøpe seg en pakketur til varmen!

Nåvel, Fitur er tydeligvis et sted det er viktig å synes og bli sett! Det mente i alle fall de politikerene som bevilget 1,8 millioner euro i markedsføringskampanjen og den nette sum av 1,1 millioner euro for den kanariske paviljongen på messen som skulle representere øygruppen. Standen var på 2 000 kvadratmeter med konferanselokaler, presserom, en egen plaza til “preformance” og en sensasjonstunnel(?). I tillegg kommer hotell-, restaurang- og flybillettregninger for samtlige av øyas politikere.

Kanarierne samles stort sett rundt sin egen paviljon, og selv den som alltid sitter på bakrommet uten tilgang til hverken styremøter eller viktige avgjørelser til daglig, kan av en slump komme i kontakt med an makt eller stor sosial anerkjennelse. Her slår man på stortromma, “prater turisme” med hvem det enn er som gidder å høre på. Her legger man ut om sin ekspertise på området, og er så langt fra mottagerlig fra enhver imput utenfra, som det overhodet er mulig. Det satses på “kvalitetsturisme”, dette uttrykket kommer stadig tilbake, ikke nok med at vi vil ha turisme til øya, men vi vil også gjerne ha dem kvalitetsstemplet først!!!

Nå skal jeg med dette ikke ta gleden fra dem som føler de har et ærende på turistmessen i Madrid, ei heller de myndigheter som mener de har et budskap å formidle til omverden. Viktigheten av markedsføring skal ikke undergraves, og alt som kan få Gran Canaria til å fremstå som det mest fristende når øvrigheten skal på ferie skal vi takke og ta imot. Men mange ganger er det enkleste det beste! Turister med kvalitetsstempel eller ikke. Hvem gidder å spandere tid i en solseng der store deler av kroppen siger gjennom vevet, og rompa hviler nedpå de skjeve sengbeina? Hvem gidder å komme tilbake til et turiststed de føler er akterutseilt og utgått på dato? Da hjelper det ikke at designet og prislappen på Kanarieøyenes paviljong på turistmessa i Madrid er skyhøy og får de store utmerkelsene!

Ta ditt eget ansvar!

2009-12-30T05:34:00.000-08:00

-Ungdommen eier ingen ansvarsfølelse lenger, sier den ene pelskledde damen til den andre, mens de venter på baggasjen fra Alicante som forhåpentligvis snart kommer opp på rullbåndet på Gardermoen en kald desemberkveld. Damene er på vei hjem til barn og barnebarn for å feire julen på tradisjonelt vis. Tradisjonen er det barna som står for. Selv har de flyttet til varmere og mer ”kvalitetsholdig” livvstil allerede for 20 år siden. Nå er de skjønt enige om at oppholdet i Norge skal bli så kort som mulig, de lengter allerede tilbake til varmen. Den ene av damene skal passe på å få med seg et tannlegebesøk i Norge før hun vender sydover på nyåret – hun stoler ikke riktig på den spanske tannlegen. Den andre skal lagre noen Tamiflu pakker, -du vet i tillfelle , sier hun og påpeker håpløsheten over at disse medikamentene ikke kan fåes reseptfritt på spanske ”farmacias”! Begge er enige om at de må besøke en tredje vennindes barnebarn er bosatt hos mormor på solkysten, men som har dratt hjem for å føde sin førstfødte, for å få med seg fødselspenger og barnetrygd.
– ”For å komme inn i systemet”, som en av damene uttrykte det!

Kanskje har de funnet den ultimate lykken, den perfekte kombinasjonen mellom to ”velferdsstater”. Det er godt å ha norsk pass og tilhøre landet som nå for tredje gang er kåret til det beste stedet i verden å bo. Da hadde nominasjonskomiteen glemt å titte på værmeldiga. Gradestokken, vindstyrken, nedbørsmengden , glattføret og mørket var ikke tatt i betraktning. Som nordmann er du automatisk en del av oljemiljonærklubben, en attraktiv klubb med inngangsparti som et nåløye. Som nordmann tilhører du et folk kun forsvarer, ikke kriger. Et folk som argumenterer for likeverd og fred, som bidrar i alt fra internasjonal fredsmegling til nødhjelp og miljøvern. Med andre ord som nordmann med norsk pass har er du egentlig i besittelse av det beste internasjonale visittkort det overhodet er mulig å ha. Det oppdaget jeg allerede som 19 åring da jeg kom til Sveits som au-pair og var plutserlig en del av et internasjonalt miljø for første gang. Sjelden eller aldri har noen noe imot en nordmann, - bortsett fra hans sterke nasjonalfølelse, og derav kanskje også en god porsjon selvgodhet!!!!

Spania har aldri vært kåret til ”verdens beste land å bo i”, bortsett fra av over 40 – 50 000 nordmenn som indirekte har gjort det ved å flytte dit. Her føler man åpenbart at lyset og klima hjelper på alt fra depresjoner til fysiske helseproblemer, eller allmenn forbedring av livskvaliteten. Det har ikke vært alle forundt å kunne forflytte seg til sydligere strøk. En følelse av forpliktelser for yngre og eldre har vært en av grunnene, en utilstrekkelig økonomi en annen grunn, eller bare en uteblivelse av eventyrlyst har forhindret andre ”syden trengere” i å flytte på seg.

I og med EØS-avtalen har nordmenn i ”syden” fått flere og bedre rettigheter, dvs. like rettigheter som innbyggerene i det landet de har valgt å bosette seg har. Ikke verst! At man ikke synes de rettighetene er tilstrekkelig har ikke gjort at man har engasjert seg i sine nye landsmenns svakere rettigheter. Nei, i tillegg til at den norske pensjonen ettersendes og utbetales i Spania, at NAV har åpnet lokalkontor på Solkysten for å bedre kunne betjene nordmennenes rettigheter og krav. Norske politiske partier har åpnet lokalkontorer i ”Syden” for bedre å sikre seg disse stemmeberettigede nordmennenes stemmer hjemme i Norge.

Nå leser man at ”syden nordmennene” har begynt å dra på åra. Mange er pleietrengende og har fått kroniske og uhelbredlige sykdommer som Alzheimer. De krever nå at Norge tar ansvar og bygger opp et norskt helse- og pleietilbud til dem, der de befinner seg i Spania!!!!!!!!!! De er ikke spesielt fornøyde med det lokale tilbudet som de gratis kan benytte seg av gjennom EØS-avtalen, og det europeiske helsetrygdekortet. At det må duge for den spanske lokalbefolkningen får så være, men er du nordmann kreves noe langt bedre. Dessuten snakker ikke det lokale og offentlige helsevesenet norsk, hvilket forstålig nok hadde vært en fordel. At de selv ikke snakker spansk etter 20 år i Spania tillempes det fakta at de knapt har sett en spanjol siden de kom dit. De er medlem av den norske klubben, spiller bridge med nordmenn, spiller bocca og golf med nordmenn og er med på Sjømannskirkens alle arrangemanger fra bazarer til gudstjenester. Jeg kritiserer ikke, bare konstanterer fakta!!

Norge svarer forløpig at de er velkommen hjem om de blir syke. Da med alle de rettigheter andre nordmenn i Norge har i forhold til sykehjem, hjemmehjelp etc. etc. Alternativ 2 er å bli der de er og ”ta til takke med” de lokale rettighetene. Alternativ 3 er å selv betale for privat helsetjeneste i den utstrekning det er behov for det.

Ikke alle har 3 alternativer å velge på, når alderdommens ubarmjertighet setter inn. Deres argumenter for at Norge må ta ansvar og bygge opp et norsk helsetilbud i deres umiddelbare nærhet, er at de har spart norske staten for masse penger ved å bo så lenge i utlandet(?)

Mine tanker går tilbake til de to pelskledde damene på Gardermoen som synes ungdommen bør ta ansvar. Jeg synes eldre sydenfarere bør ta mer ansvar! Man kan ikke ta det beste fra to stater og skape sin egen suverenitet. Vi er alle nødt til å velge. Daglig tar vi små og store valg; idet du velger det ene, velger du bort det andre! Det er ingen menneskerett å bli forstått på norsk, hvorhen du beveger deg i verden. Det er ingen menneskerett å kunne flytte fra Norge. Det er heller ingen menneskerett at det norske helsevesenet skal pakke snippsekken og flytte etter deg fordi du har fått muligheten og viljen til å flytte til et annet land. Det er ingen konstant tilstand å føle lykke, men kanskje de som har trivdes de seneste 20 årene i syden, har fått en større tildelt opplevelse av lykke enn de som aldri hadde muligheten til å bosette seg nærmere ekvator, lyset og varmen. Kanskje man som eldre og fornuftig skal legge bort egoismen og istedet føle takknemlighet for å ha fått muligheten til å tilbringe alderdommen under palmene etter eget ønske, med norsk pensjon og uføretrygd på baklomma, et europeisk helsekort med alt hva det innebærer og sist men ikke minst en ”velkommen tilbake” billett til det landet som er kåret til verdens beste land å bo i!

Woow

2009-12-01T03:59:00.000-08:00

Woow, her har det skjedd noe revolusjonerende i det politiske miljøet, eller er det bare autoritets snikksnakk for å slåss om spalteplassen etter at kanariske medier de siste par årene har hatt korrupsjon som en følgetong i sine aviser?

Nå springer det plutserlig slipsprydede og viktige provinspolitikere rundt og snakker om at politisk korrupsjon er en større trussel for demokratiet enn terrorist angrep!!!! Jøss, og jøss! Dette føles som om lille Per lengst bak i klassen plutserlig våkner opp fra sin tyste dvale og griper til ordet for å systematisk begynne å gjennomgå kapittel 1, uten å legge merke til at vi andre allerede har kommet til kapittel 16!!!!!

Hvorfor blinker korrupsjonens varsellamper så ekstremt her i Spania? Er det fordi det latiske blodet, på lik linje med italienerne er infisert med uærlighets serum. Er det fordi demokratiet er relativt nytt og innført uten større kamp og oppoffring, eller er det en arv som overføres fra de rollemodellene man vokser opp med. Uansett grunn tror jeg at det frem til nå har funnets en slags akseptanse i samfunnet for korrupsjon. Det kanskje rent av har sine idealer i det spanske matchobildet. Fram til nå har korrupsjon heller ikke vært forbundet med skam, og derav egentlig heller ingenting som har foregått i det skjulte. Derfor blir også omfanget stort når korrupsjonssaker nå rulles opp, hele kommunestyrer har rottet seg sammen i kampen for egen vinning. Og offentlighetens ubarmhjertlige lys er som å straffe en liten unge som ikke forstod at han gjorde noe galt!

Mange offentlig ansatte har omgitt seg med en slik åpenbar luksus at kun de enkleste matematiske kunnskaper skulle til for å forstå at de økonomiske tilgangene har ligget langt utenfor det lønnslippen tilsier.

I tillegg er man i alle fall på kanariøyene underlagt en presse som fram til dags dato har hatt større forbehold til hva man ikke får skrive om, enn hva man tillates å berøre. Dette er derfor ingen oppfordring til undersøkende journalestikk og således ingen drahjelp i kampen mot korrupsjon. At kanarierne skårer lavt i forhold til nyhetsinteresse og avislesning gjør ikke saken bedre.

At tilliten til politifolk og rettsystem har ligget jevnet med jorden gjør at en hedelig menigmann ikke har følt den nødvendige tryggheten han behøver for å gå til kamp mot autoriteter.

I et demokrati får folket den regjeringen de fortjener, er et utsagn sosm kan ha noe i seg. I de tilfeller korrupsjonssaker blir diskutert med kanarierne selv, blir ofte den beskylte forsvart iherdig av befolkningen og dermed av velgerne. Det hele blir en diskusjon om partipolitisk tilhørighet. Er det en høyrepolitisker (PP) som er anmeldt, beskyldes arbeiderpartiet (PSOE) for å stå bak, og vise versa. Sakens kjerne, nemlig at korrupsjon er et mangtydig begrep får ikke feste. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. Korrupsjon er med på å skape fattigdom, sosial marginalisering og politisk nepotisme.

I lakse-saken (caso salmon) der presidenten i Cabildo (fylkestinget) José Manuel Soria dro på fornøyelsestur med den avdøde, norske forretnigsmannen Bjørn Lyng i hans privatfly til Trondheim, ble en følgetong i spansk presse. De skulle fiske laks bare noen få dager før Bjørn Lyng med Soria `s drahjelp fikk konsesjon til utbygging 3.600 turissenger i Anfi Tauro under sterke protester . Dette ble en langdragen høring der Sr. Soria skulle legge frem kvitteringer for egenhendig betaling av flyturen, div. middager og hotellopphold i Trondheim. At en mann i hans stilling aldri skulle vært med på en privat fornøyelsestur sammen med en forretnings-drivende som bare noen uker etterpå var avhengig av hans hjelp – er det ingen som stiller spørsmålstegn ved?

Saken ble henlagt og for bare et par dager siden gikk Sr. Soria ut i pressen for å henge med på populærjournalismen for tilfellet; ”Vi må kjempe hardere mot korrupsjon”. Hva annet skal ha si, .....men hva skal vi tro????

Fra 2005 ble i løpet av 36 måneder ble mer enn 40 offentlig ansatte i høye og betrodde stillinger arrestert for korrupsjon på Kanariøyene. Dvs. en hver 26. dag.....

Den 9. februar 2006 arresterer politiet syv personer, blant dem generaldirektøren i den kanariske statsbygg, Celso Perdomo. Dette ble ”Caso Eolico” (vindkraft-saken). Her hadde mannen helt enkelt bygd opp en privat buisness på vegne av vindmølle parkene på øygruppen, der han uten å mukke tok seg betalt i form av kommisjon pr. kilovatt kraft som ble produsert!!!!

Dette var bare begynnelen. Den 1. mars 2006 ved 7-tiden på morgenen slo politiet inn døra til Toñi Torres i calle Galicia i Las Palmas. Hun er rådmann for offentlig konstruksjon i Telde kommune, og har tydeligvis hatt som første prioritet å ta seg godt betalt av alle foretak som ble tilkjennegitt byggelisens. Ikke bare hennes konto av overfylt, men også hennes barns som dessuten kjørte rundt i biler ingen hadde sett maken til før!!!! Operasjon Faycan er en av de mest omfattende korrupsjonssaker hittil på Kanariøyene, der minst 50 personer var innvolvert, tolv av dem med statlige verv. Borgemesteren selv (Francisco Valido), ni rådmenn, en offentlig byggningskonsulent, en tidligere parlamentariker, for å være nøyaktig.

Etter at ”bomben” eksploderte i Telde tok korrupsjonsruta veien sørover mot turistkommunen Mogan med sine 21.000 innbyggere. Den 23. januar 2007 ble borgemesteren Francisco Gonzales og hans nærmeste medarbeider Onalia Bueno tatt på sengen i sine egne bosteder, av politiet!!! Men ikke helt overrasket må de ha blitt, for under alle avlyttede konversasjoner dem imellom som senere kom frem, hadde de klart uttrykt at de kjente den svidde lukten av en lunte som brant i baken!
Etter Mogan, kom turen i en annen turistkommune, San Barolomé de Tirajana og rådmannen Pacuco Guedes. Han fikk imidlertid fengselstraff, men har etter et par års soning fått ny posisjon i kommunestyret – og skal være en av våre betrodde, som om ingenting har skjedd!!!!

Toñi Torres møter du fortsatt den dag i dag på kommunekontoret i Telde, og borgemesteren i Mogan er den samme nå som dengang. Forretningsmannen Bjørn Lyngs partner i Anfi del Mar, spanjolen Santiago Carzola har vært innblandet i flere ulike korrupsjonssaker og lidd under sterke beskyldninger som har blitt henlagt p.g.a. bevisets tilstand. I dag gis han konsesjon for bygging av offentlige bygg slik som havnen i Telde. Med andre ord; han er forstatt en betrodd mann.

I min lille verden blir jeg etter mange år på Gran Canaria like forbauset da jeg ved et kjøp av planter på et av øyas gartnerier her om dagen, ble spurt om jeg ville betale cash eller med kort? Jeg svarte at jeg skulle betale kontant. Som sagt, så gjort!
Jeg bad om en kvittering med et firmastempel, da innkjøpet ble gjort for en hotelldrift.
-Hvorfor sa du ikke det med en gang, sa dama i kassen. Da blir jeg nødt til å plusse på momsen, skjønner du!!!!!!!!!!!
Med andre ord; betaler du kontant går pengene rett i lomma deres, det betales ingen moms og registreres ikke. Betaler du derimot med kort, registreres kjøpet og skattemyndighetene kan gå etter i sømmene.
Så enkelt og åpenlyst kan det gjøres !!!!!!

Yes, we can

2009-11-02T05:49:00.000-08:00

Å gi fredsprisen til Barack Obama var modig, overraskende og offensivt. At den amerikanske presidenten står for mye bra, er jeg ikke i tvil om. Dette vil løfte hans og USAs anseelse i store deler av verden. Nobelprisen er jo svært anerkjent, også i USA. Dette vil gjøre godt for amerikanernes syn på Europa også, og gi økt legitimitet til den amerikanske presidenten.

Ikke minst legger det press på Obama om å fortsette dialoglinjen og ikke la seg presse av de neokonservative kreftene i USA.

Noen sier det er for tidlig. Men om noen år kan det være for sent. Det er nå Obama har skapt et nytt internasjonalt klima. Det er nå han forsøker å bygge en bro mellom den kristen og den muslimske verden. Det er nå han har brakt USA tilbake til FN med full kraft, og det er nå han har tatt initiativ til å avskaffe atomvåpen i hele verden.

Om man hadde ventet kunne det jo også unektelig blitt for sent for Europarådets nyvalgte leder Thorbjørn Jagland og de andre i Nobelkomiteen som hadde sjansen nå, og valgte å bruke den. For det er helt klart at det er kuulere å få Obama til Oslo med seg selv som vertskap, enn en liten menneskerettsaktivist ved navn Hu Ja, Morgan Tsvangirai eller Sima Samar.

Det var bare å ta en titt på Nobelkomiteens sektretær Geir Lundestad som boblet over av latter og entusiasme i bakgrunnen, da Thorbjørn Jagland slapp “bomben” om Obama. Mannen holdt bokstavlig talt på å gå ned i kneståede, og man så at han allerede hadde begynt å glede seg.

Til og med Sverige finansminister Anders Borg innrømmet i et Skavlan program at han hadde vært tilstede på klimakonferansen i New York, da han for sent kom bort til statsminister Reinfeldt etter at han hadde fått Obama i samtale i hele 10 minutter. Etterpå forsøkte han febrilsk å få et bilde av seg selv sammen med den amerikanske presidenten. Du kan tenke deg hva Jagland har oppnådd for egen vinning. Jeg gjetter at hele stua hans blir tapesert etter 10. desember i år.

Heldigvis har det kommet offisielt frem at Obama selv vil komme for å motta prisen. Tenk deg noe mer fornedrigende enn om han hadde sendt Hillary eller Jo i stedet!!!
I beste fall bidrar prisutdelingen til at Obama får drahjelp i sitt arbeid med å skape et nytt samarbeidsklima i verden. I verste fall kan Obama fremstå som annerledes om noen år, og Nobelkomiteen står svekket tilbake. Det kan Norge leve med.

For hadde jeg selv sittet i Nobelkomiteen er jeg ikke i tvil om hvem jeg helst ville møtt av de mer enn 200 nominerte kandidatene.

Det første Obama sa var at han var takknemlig og ydmyk, og at han så frem til å komme til Norge. Hva skulle han ha sagt da??? Takknemlighet og ydmykhet kan også være et tegn på sjokk, tross alt tok det Obama 72 timer å svare på utnevnelsen. Da hadde Jagland slurpet i seg utallige kopper kaffe og repetert engelske gloser i det uendelige. Obama selv så ut som han hadde fått mer enn byrde enn en ære å bære!!

“I look foreward to come”, er en standardfrase på lik linje med “how do you do”. Det er klart det ikke passer den amerikanske presidenten. Først og fremst har han et fullspekket program langt ut i 2010, som nå blir enda tightere i og med de norske håndspåleggelsene og ikke minst med de forpliktelser som Nobels testamente pålegger ham. Dessuten er utdelingen i Oslo den 10. desember - midt i julestria!! Men hvis Brustad-bua holder åpent kanskje han i det minste kan få meg seg litt julemarispan til småjentene sine. Kan aldri tenke meg at han blir innlosjert i taxfree`n på Gardermoen der han ellers ville kunnet kjøpe alt fra linjeakvavit til norsk røkalaks.
I alle fall er det godt at vi med stor sikkerhet vet at Se & Hørs ledelse er i full gang med strikking av lusekofte til den amerikanske presidenten. Samtidig som “Tore på Sporet” jobber iherdig med å spore opp Barack Obamas forfedre som sikkert har aner tilbake til ei lita bygd i norske fjellheimen.

Det er ikke rart svenskene synes det hele er “jævla pinsamt”!!!!

Statsminister Stoltenberg har et stort ønske om å unngå de utsatte glassdørene i statsministerboligen og vil gjerne ta med seg Obama på en skitur i Nordmarka. Kanskje det blir lagt opp til en aldri så liten jaktseanse med tamrein som statister i bakgrunnen. Synd bare at Holmenkollbakken ikke blir klar, men dekk-kongen Tommy Sharif har lovet å flytte dit Kollen-tårnet på den gamle bakken slik at presidenten får et inntrykk av hvordan vi tar vare på Norges kulturarv.

Tidligere finansminister Kristin Halvorsen vil aller helst ta med Barack Obama på en flerkulturell visning i Oslos svar på “Greenwich Village” og vise ham sitt nærområde på Grünerløkka. Der kan de også legge inn et kaffe & vaffel møte hos bistandsminister Erik Solheim som gjerne vil uttrykke sin begeistring for amerikas nye “cafe latte” president.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre som ser litt lenger enn dit nesa rekker, har en drøm om å ta presidenten med seg til Lofoten og nordområdene. For likevel å gi presidenten et inntrykk av at Norge er noe mer enn fisk og atter fisk legger de inn en liten mellomlanding på Strand ved Sunnylvsfjorden i Møre og Romsdal der Grandiosa fabrikken ligger. Alle som har sett utenriksministeren på lørdagshandel, vet at handlekurven rommer opp til flere varianter av Grandiosa pizza`en!!

Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navasete har lovet å holde kjøreledningene permanent oppe i en 3 dagers periode på Østfoldbanen slik at om Obama vil ta en togtur ned mot svenskegrensa skal det foregå uten pinlige forsinkelser.

Vinneren reiser tradisjonelt til Sverige for å treffe den svenske kongen Carl Gustav. Denne gangen vil det gjøres et svensk/norsk samerbeide og landene har blitt enige om at istedet for å treffes på Stockholms slott, vil de to møtes i tv-studio sammen med Fredrik Skavlan. Det er fortsatt utsikkert hvem de øvrige gjestene vil være, men det er trolig at vl være såkalte “betalingsplasser” og både Stein Erik Hagen og Petter Stordalen har meldt sin interesse.

Sistnevnte har forøvrig tilbudt seg å bli kurset av “secret service” slik at han kan følge med Obama på hans treningsturer i Vigelandsparken. Ellers har han også vært på tapeten i forbindelse med confransierjobben der han kunne tenke seg å repetere sitt stunt hvor han kommer seilende over publikum i en line fra taket før han lander på scenekanten!! Spektakulært! Underholdningen vil selvfølgelig være en potpurri av samtlige norske artister som har deltatt i den internasjonale Melodifesteivalen.

Seriøse kilder denne avisen har vært i kontakt med påstår at det seriøst har blitt vurdert fra Nobelkomiteens side å forsøke sjøsette Kon-Tiki, slik at presidenten går ombord ved Bygdøy og seiler inn til den røde løperen som legges ned mot vannkanten i Bjørvika på den Norske Opera. Der vil tidligere kulturminister Trond Giske holde et Hawaii-party til ære for presidenten.

Norwegian gründer Bjørn Kjos har tilbudt seg å kjøpe inn egne helikoptere som kan frakte presidenten rundt på ulike arrangemanger. De skal sette i komersiell drift etterpå, og Kjos uttaler at prisen for å sitte på samme sete som Obama satt, vil ligge på en halv million kroner for en halv times sightseeing tur. Stein Erik Hagen og Petter Stordalen har allerde meldt sin interesse.
Det meldes også fra kabineforeningen i SAS at de eldste flyvertinnene er villige til å gå ned til halv lønn om Kjus kan bruke dem til noe!! Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund melder at så mange som 3000 polititjenestemenn og kvinner vil ta turen til Oslo. Denne gangen ikke for å demonstrere, men for å fremme sin rettmessige krav til overtid i forbindelse med Nobelsermonien. Justisminister Storberget sier at man vil bli tilbudt overtid (uten godtgjørelse) etter ansinitetsprinsippet.

Dronning Sonja har bedt kongen legge inn sin vetorett og forlange at Barack Obama overnatter på slottet. Løfter om nattmat på slottet har hjulpet Ari Behn ut av den verste depresjonen, meldes det fra sikre kilder som står Ari og Märtha nær.

Da får vi bare ønske arrangemangskomiteen lykke til, og håpe at det ikke forfatter Anne Holst hadde forutsigbare anelser, og at hennes bok “Presidentens Valg” for alltid forblir fiksjon. Det ville jo blitt leit om presidenten skulle blitt kidnappet rett foran øynene på en forbløffet Thorbjørn Jagland og hans Nobelkomite midt i selveste Oslo.

Dag&Natt tar ikke saken!

2009-03-12T05:41:00.000-07:00

Vi har bestemt oss for å bli trekkfugler. Fjærene har begynt å falle av og til syne kommer gåsehuden. Vi er ikke lenger så hardhudet og barske som våre oppskrytte forfedre Vikingene. Behovet for sol, lys og varme er stadig mer alarmerende, samtidig som alle ledd i kroppen knirker av stivhet. Avisenes reiselivssider møter oss med strender og palmesus så fort vi setter oss ved frokostbordet. Ute råder et stummende mørke og våte dråper klasker mot vindusruta. Avgjørelsen tas der og da. Vi flytter til syden!!

Med oss i baggasjen legger vi ned en bunke sedler som kan brukes til kjøp eller leie av en leilighet. Vi vil gjerne ha noe i første rekke med havsutsikt, fungerende heissystem og naboer som kan språket. Det vil si vårt språk! Vi har allerede tatt kontakt med mange lokale, skandinaviske eiendomsformidlere på stedet.....det føles tryggest!

Vi legger også ned papirer på innboforsikringen fra hjemlandet, i tilfelle noe skulle bli stjålet fra oss under ferien. Hvis ikke finns det vel et konsulat som kan være behjelpelig om det verste skulle hende? Vi har også gått til anskaffelse av det europeiske trygdekortet slik at vi uten videre kan benytte oss av det lokale helsesystemet om nødvendig. Alderspensjonen og uføretrygden har vi ordnet slik at den blir sendt direkte ned til varmere strøk. For uføretrygden var det nødvedig å sannsynliggjøre helsemessig gevinst ved utenlandsoppholdet. Men kjære noen, - hvem forbedrer ikke helsen under et opphold i syden? Rekvisisjonene fra legen for fysikalsk behandling legges også ved, slik at kontinuiteten kan fortsette uten problem på stedet dit vi kommer. Litt uklart om honnørkortet fungerer på bussene der nede, og om de lokale taxiene vil akseptere rekvisisjonene fra folketrygden, men det kan jo være verdt et forsøk.

Syden – Here we come!!! Vi slår oss selvsagt ned blant andre landsmenn og melder oss inn i den skandinaviske klubben. Om ikke for annet så vil vi gjerne ta del i det sosiale samværet! Her treffer man likesinnede, faktisk flere fra samme hjemby som en selv. Sett på maken !!! Trivselfaktoren er stor, og før man vet ordet av det har man blitt en innbitt Botcha-spiller. Man blir raskt oppdatert på hvilke restauranger i lokalmiljøet som serverer ordentlig middagsmat i rikelige posjoner med saus og poteter, slik vi er vant til. Synd det ikke selges kald Ringnes fra tappekran bare – det hadde sittet fint her i varmen!!

Rett rundt hjørnet ligger dagligvarebutikken som selger livsnødvendige ting for en stakkar som skal oppholde seg over en lengre tid borte fra hjemlandet. Fersk kålrabi importert fra Ringsaker, Solbærsaft, Toro`s brunsausposer, Maria-kjeks og ikke minst tørrgjær.....underlig forresten, hvordan spanjolene får hevet bollene sine..............?

Et annet positivt innslag i tilværelsen er de ulike skandinaviske kirkesamfunnene som utover en forpliktende gudstjeneste i ukesluttet, også tilbyr aktiviteter hele uken med mye sang og musikk, temakvelder og syklubber. Også her kan man fortære tradisjonell skandinavisk ertesuppe, smørbrød og .....takk Gud.... for kanelbollene og den norske kaffen !!!!!

Kontakten med lokalbefolkningen, dvs. spanjolene foregår stort sett på markedsdagene. Da forvandles lokalmiljøet til en pittoresk og tradisjonell liten landsby slik vi helst vil se den, med sine fargerike boder og muligheter for pruting. Ikke for det vi kjøper så mye, men det er hyggelig bare å gå rundt å titte.

Oppstår det et helseproblem slik som at enkelte medisiner tar slutt, benytter vi oss av det europeiske trygdekortet. Dessverre er språkkunnskapene dårlig hos de lokale legene, og køene lange, så det gjelder å ta opp flere ting når man vel er der. Det koster i alle fall ingenting . Ikke engang engenandel !! Skulle man ikke orke å sitte så lenge på et venterom uten air-condition kan man alltids betale en slant og slinke inn hos den norske legen på hjørnet. Det koster derimot!

I og med at solen er oppe så lenge på disse breddegrader er det godt at det finns ulike alternativer å fylle dagen med – ellers skulle det bli laaannge dager. Og kjedsommelighet vet vi at kan føre til irritasjon. For det er klart det finns ett og annet å irritere seg over her nede. At det ikke finns kildesortering av søppel, at buss sjåføren kjører for fort, at ”han” i banken prater i telefonen, at julekortene kommer først etter jul, at lyktestolpene opptar hele fortauskanten, at de prøver å lure deg i elektronikk butikken, at kassadama på Spar alltid er premensturell, at språkkunnskapene generelt er for dårlige, at politiet ikke får ryddet opp i nabolaget, og at det har blitt så mye dyrere etter at euroen kom. Dessuten har vi hørt at politikerne ikke er til å stole på?

Merkelig egentlig, at ingen tar tak i alt dette. De burde jo forstå, disse spanjolene, at det tross alt er takket være oss de har det så bra. Ellers så hadde de jo kun levd av tomatodling ...........ha,ha, ha.

Kanskje vi skulle ringe til den skandinavisk gratisavisa Dag & Natt og be dem ordne opp i saken?

Hørt på Norwegian

2009-03-12T04:05:00.000-07:00

Etter første barservering på Norwegians flyvning DY 1817 fra Las Palmas til Oslo den 19. desember 2008, bestilte jeg en kaffe og en flaske vann. Da de meget tilknepte purseren kom forbi med sin søppelvogn, spurte jeg forsiktig hva som skulle til for å få en kopp kaffe til?

- Nei, nå må du jammen vente på neste barservering! Det tar faktisk litt tid å flylle på våre bartraller igjen, svarte han stramt.

Skal innrømme at jeg ble paff!! Selv jeg som har blitt noe herdet etter de senere årenes nivåfall i servicebransjen. Det skal tillegges at flyet var halvfullt.....

- Det var da en forskrekkelig dårlig service, svarte jeg etter å ha summet meg litt.

- Å, synes du det svarte vedkommende! Hadde du ment at jeg skulle slippe det jeg hadde i hendene? Jeg holder faktisk på å samle inn søppel...., sa den fornærmede, og skulle til å gå videre.

Jeg forsøkte forklare ham at dette overhodet ikke var personlig ment, og at de som flyselskap var i sin fulle rett til å legge den serviceplanen de måtte ønske. Men på lik linje, måtte det være i min fulle rett å bemerke om jeg synes den var tilfredsstillende eller ikke.

Etter noen minutter kom det en flyvertinne fra bakre del av flyet og plantet en kopp kaffe på mitt bord, tok betalt og forsvant. Deretter gikk alle i besettningen i tur og orden forbi for å titte på dette monsteret som satt på rad 12!

Mine barn begynte etterhvert å prate litt med noen andre barn som satt et par rader bak oss. Jeg delte ut noen boller vi hadde med oss til samtlige barn. Da kom moren bort og takket meg fordi hennes datter hadde sovet under den første serveringen. Nå hadde hun våknet sulten og tørst. Men da moren spurte om å få kjøpt noe mat og drikke, hadde hun fått streng beskjed om å vente til neste servering.

Etter 2 timer og 2 minutter kom neste barservering ut..............................

Jeg har flytt Norwegian to ganger etter denne hendelsen, siste gang fra Oslo til Las Palmas i begynnelsen av februar. Historien gjentar seg. Jeg havner midt i en gjeng sporty herrer som skal ned på treningsleir. Anstendige menn med en sund innstilling til livet og i strålende godt humør. De bestiller hver sin øl og en "pannini" når første serveringsvogn trilles ut. For de som ikke vet det, er "pannini" en oppvarmet baguett, liggende i en lukket plastemballasje, hvilket resulterer i noe som ligner en innpakket våt og varm klut som daskes ned på bordet foran deg.

Da deigklumpen og ølen er fortært ønsker herrene en kopp kaffe og en cognac. De trykker på den lille serviceknappen i panelet ovenfor dem og en flyvertinne dukker opp. Men i motsetning til det de trodde, kom hun ikke for å ta opp bestillingen. Hun kom kun for å markere at her blir det minsann ingen servering før vi kommer ut med våre vogner i midtgangen igjen!!!! Seks godt voksne mannfolk blir sittende målløse.....

For å markere dette ytterligere bruker man deretter høytaleranlegget og forklarer at nå skal personalet hvile en stund, og fortære sitt måltid i ro og fred. Så om vi passasjerer vennligst vil la de være uforstyrret en tid fremover..........

Hvem i jøssenavn kan ta matpause på jobben etter halvannen times arbeidstid - dessuten alle på en gang??? Som gammel flyvertinne vet jeg hvor romslig det blir når alle trykker seg inn i gally og trekker for gardinen! Om behovet for hvile og bespisning er så prekært kan vel èn og èn ta en pause mens de andre i besettningen er til disposisjon for passasjerene. Men dengang ei !!!!

Trykker du på serviceknappen som dessuten markerer en karikatur av en flyvertinne bærende på et brett med drikkevarer, kommer personalet kun ut for å fortelle deg at du er nektet servering......... nesten med en liten skadefro selvsikkerhet som provoserer selv den mest disiplinerte passasjer. De vet jo med sikkerhet at ingen kan reise seg opp og gå til et annet serveringssted...!!

Hvor ellers i verden blir voksne mennesker nektet servering i timesvis i klin edru tilstand? Dessuten med minimale muligheter for å bevege seg, og en oppfordring til ikke å bruke midtgangen unødvendig fordi den "faktisk" utgjør deres arbeidsområde. På toppen av det hele blir du henstilt til ikke å forstyrre personalet som etter kort arbeidstid har et akutt behov for å spise og hvile alle på en gang?? Skandaløst er det eneste ordet jeg kan finne. Du kan jo forsøke å nyte medbrakt, da kommer de uten oppfordring - det kan jeg love!!!

Når andre servicevogn har trillet gjennom cabinen er det ikke lenge igjen til landingsforberedelsene. En liten forsynt dame spør etter taxfree salg ombord. Hun får til svar at det rekker de dessverre ikke i dag, dessuten har de så lite varer med ombord slik at de skal prioriteres til de passasjerer som reiser hjem fra Gran Canaria!!!

Det er patetisk å snakke om alt som var "bedre før", men jeg kan ikke la være å trekke frem et serviceprogram som eksisterte for ikke så mange år siden og som de fleste sydenfarere husker; Da var det brikker med varm mat til samtlige, påfyll av kaffe og te. Opp til flere barserveringer og individuelle serveringer så lange tiden strakk til. Da fulgte det gjerne underlegg til glasset, serviett og rørepinne. Og før allergien slo ut i full blomst også en liten peanøttpose med på kjøpet. I tillegg var det taxfree vogn gjennom cabinen, pre-pack utdelinger og vogner med ekstratilbud fra taxfree`n. Noen har sikkert også opplevd utdeling av varme kluter til vask av hendene og et lite drops like før landing.

I tillegg tok kapteinen imot en strøm av nyskjerrige barn som gjerne ville besøke cockpit og dannet en jevn kø i midtgangen sammen med trofaste toalettbesøkere. Cabinepersonalet spiste når flyet stod på bakken eller passet på å få i seg noe lett mens man varmet matbrikkene i gally.

Ikke kanskje helt ideelt i følge dagens fagforeninger men tiden gikk fort, og moro hadde vi - noe jeg tror passasjerene merket!!!!!!!!! I dag da den globale, økonomiske verdenskrisen tar knekken på det ene flyselskapet etter det andre, er det trist å observere at Norwegian snubler i sine egne servicebegreper istedetfor å utmerke seg ved hjelp av enkelhet, spontaniet og imøtekommenhet. Det satt folk pris på før, og det setter folk pris på idag.